Åpning – oppstartsmøte pakkeforløp for kreft

Kjære alle sammen!

Noen dager er mer spennende enn andre. I hvert fall i min nye tilværelse som statssekretær. Dette er en slik dag.

Jeg har gledet meg til å møte dere. Dere som skal bidra til å bedre kreftbehandlingen i Norge, til beste både for pasienten og for de som jobber i sykehusene.

"Det beste i væla er stælt", sier vi på Hedmarken, der jeg har vokst opp. Vi skal utvikle de norske pakkeforløpene. Idéen om pakkeforløp er ikke suget fra eget bryst. Vi har stjålet fra Danmark. Nå skal den videreutvikles for norske forhold.

En stor takk til våre danske venner som så raust både har tatt imot oss og delt sine erfaringer med oss. Vi har vært i Danmark fra politisk side, flere ganger, departementet har vært der, helsedirektoratet har vært der, og jeg vet at enda flere har vært på besøk. Tusen takk!

Helsedirektoratet har fått oppdraget å utarbeide pakkeforløp for ulike kreftformer bygd på danske erfaringer og de behandlingsretningslinjene som vi allerede har i Norge. Retningslinjer som jeg har fått høre er lojalt fulgt opp, og som nå er grunnlag for at vi endrer praksis et hakk til.

Pakkeforløpene skal utarbeides i løpet av 2014 og implementeres i det virkelige liv i løpet av 2015.

Relevante faggrupper skal selvsagt trekkes inn i arbeidet. Fastlegene skal med. Det er også en forutsetning at brukermedvirkning skal sikres i arbeidet med pakkeforløpene.

Pasientens helsetjeneste

Regjeringens helsepolitiske visjon kan oppsummeres slik: Vi skal bygge pasientens helsetjeneste. Det vil si en bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står i sentrum.

Sett med pasientens blikk: Ingen beslutninger skal tas om meg, uten meg. Det gjelder den enkelte pasient og det gjelder overordnet, – på systemnivå. Det står i pasientrettighetsloven.

Alt vi gjør på helsetjenesten skal dreie seg om dette. Fra det første møtet med fastlegen eller legesekretæren, til mottaket, poliklinikken eller sengepostene på sykehuset, under diagnostikk og behandling, og til oppfølgingen etterpå.

Som helseministeren pleier å si, hvis pasientene bestemte hvordan helsetjenestene skulle vært organisert, så hadde det sett annerledes ut. Da hadde ventetid som ikke er begrunnet i medisinske forhold vært eliminert. Da hadde pasientene sluppet å fortelle de samme tingene flere ganger, informasjonen hadde vært tilgjengelig. Da hadde pasienten vært forberedt til å bli med på viktige beslutninger, før han eller hun kommer til sykehuset. Dette er noe av bakgrunnen for at vi mener at pasienter, brukere og pårørende aktivt skal medvirke i å forbedre tjenestene og kvaliteten på tjenestene, ut fra deres perspektiv.

Vi pleier å si at pasientene er våre viktigste endringsagenter. Og dermed er brukerne viktige i arbeidet med pakkeforløpene, nettopp fordi dere har erfart hva som fungerer bra og hva som fungerer dårlig i møtet med helsetjenesten, og på bakgrunn av egne erfaringer kan dere gi råd om hvordan tjenesten bør utformes.

Det skjer mye positivt i helsetjenesten. Mange spennende endringer som for eksempel ved Oslo Universitetssykehus, der har pasienter med brystkreft fått prege organiseringen av tilbudet ved Radiumhospitalet.

Prosjektet "Hvis pasienten fikk bestemme" om utredning ved mistanke om brystkreft. Her samarbeidet fagfolk og pasienter om løsninger som passet pasienten. Ventetiden gikk drastisk ned takket være at man brukte pasientenes erfaringer i forbedringsarbeidet. Det skjedde ikke gjennom store investeringer eller bygg og nytt utstyr, men gjennom det enkle spørsmålet: Hvordan hadde vi organisert arbeidet hvis pasienten hadde fått bestemme?

Ved Universitetssykehuset Nord-Norge har de endret forløpet for utredning og behandling av lungekreft slik at ventetiden er betydelig redusert. En av nøklene var å fjerne unødige mellomledd. Hvis radiologen oppdager lungekreft, så henvises pasienten til vakthavende lungelege direkte gang i stedet for å sende svar til fastlegen, som igjen skal henvise. Eks forvaltingsloven...

Det er et kvalitetsstempel når pasienter og brukeres behov er i sentrum ved utforming av tjenester og valg av behandling. Min erfaring er at når vi gjør det er det mer sannsynlig at vi gjør tingene riktig, første gang.

Kvalitet lønner seg – nye arbeidsmåter

I alle land med velutviklete helse- og omsorgstjenester dreies politikken i retning av økt oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet. Også i Norge.

Regjeringen vil ha enda større oppmerksomhet på arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten – og vi vil ha full åpenhet om resultater og risiko. Vi vil blant annet gjennomføre kvalitetsundersøkelser og fremme en årlig stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Den vil blant annet basere seg på data fra pasient- og brukerombudene, i tillegg til blant annet Statens helsetilsyn, Kunnskapssenteret og andre tilgjengelige kilder.

Kvalitetsdata som publiseres i dag viser at det på mange områder er for store variasjoner i kvalitet mellom sykehusene. Vi har tydelig sagt fra at sykehusene må jobbe med dette og finne ut hva som er årsakene, hvert eneste sykehus må analysere egne tall og sammenligne seg med andre, lære av hverandre. Når et sykehus oppfyller styringskravet om forløpstider innen kreft, bør andre sykehus lære av det.

Ledere og medarbeidere må sammen identifisere forbedringsområder og utvikle en kultur for læring. Kartleggingsarbeidet som ble gjort i forbindelse med nasjonal lederplattform i sykehusene viste at særlig førstelinjelederne etterlyste kompetanse på metodikk og prosesstøtte i forbedringsarbeid. Slike verktøy må bli tilgjengelig for alle ledere. Jeg har en forventing om at dette vil bli enklere med pakkeforløp.

Pasienter skal være trygge på at få god og forsvarlig behandling, og at resultatet blir best mulig, når de trenger hjelp. Når vi inviterer pasienten til å ta valg, slik det står i pasientrettighetsloven, må vi gi pasienten den informasjonen pasienten trenger for å velge. Og informasjon må være forståelig.

Fra kreftstrategi til kreftplan

Regjeringen vil styrke kreftbehandlingen. Vi vil supplere den nasjonale kreftstrategien som kom i 2013, med en plan for arbeidet – der raskere diagnose og kortere ventetid er sentrale mål.

De fleste kreftpasientene mener at den medisinske behandlingen de får er glimrende, men det er mye venting som ikke er medisinsk begrunnet.

Særlig blir pasienter med uklare symptomer sendt fra utredning til utredning før rett diagnose stilles. Mange får for dårlig informasjon underveis.

Helsetilsynets rapport om risiko i kreftbehandlingen fra 2010 – som jeg varmt anbefaler – pekte på viktige risikofaktorer:

• At feil ofte skjer i forbindelse med diagnostisering og kan få alvorlige konsekvenser og dødelig utgang for pasientene.
• At det er store mangler ved kommunikasjon, informasjonsflyt, kontinuitet i behandlingen, og ved komplikasjonsovervåking.

Tre år etter at denne rapporten kom, har sykehusene fortsatt et klart forbedringsbehov. Det er alvorlig.

Norge har gode resultater for flere kreftformer målt i overlevelse etter fem år. Det er bra, men dette skal ikke være en sovepute. Det er grunn til å tro at de sykehusene som har best behandlingsresultater, har resultater på høyde med de beste internasjonalt. Dersom vi lykkes i å bringe diagnostisering og behandling av kreft for alle pasientene våre opp på dette nivået, så vil et stort antall pasienter bli kurert og leve lenger med sykdommen sin.

Når det gjelder for eksempel prostatakreft har vi for dårlige resultater, for mange behandlingssteder og for stor variasjon i kvalitet. Vi kan ikke akseptere så dårlige resultater. Regjeringen forventer at de store variasjonene fører til endringer i organisering og behandling. I år skal det etableres prostatakreftsentre i alle regioner.

Brystkreftbehandlingen er sentralisert til færre sykehus. Det har ført til bedre kvalitet og bedre overlevelse.

Som en oppfølging av kreftstrategien skal Helsedirektoratet i 2014 foreta en gjennomgang av kreftkirurgien. Det er i den sammenheng også bestilt en oppsummering fra Kunnskapssenteret om dette. Resultatene fra prostatakreftregisteret fra 2013 går naturlig inn i det arbeidet – og belyser behovet for en slik gjennomgang.

Regjeringens kreftløft bygger på konkrete endringer i organiseringen av kreftbehandlingen. Kreftløftet følger en nødvendig rekkefølgeplan med tre hovedelementer – basert på erfaringene fra Danmark: 1) Tverrfaglige diagnosesentre, 2) standardiserte pakkeforløp, og 3) bedre samarbeid med fastlegene.

For det første: I løpet av 2014 skal vi ha tverrfaglige diagnosesentre i hver region. Det første diagnosesenteret åpnet i desember i Tromsø. Ahus åpnet sitt diagnosesenter nå i mars. Og det kommer snart i Helse Midt-Norge, og i Helse Vest.

For det andre skal vil lære av Danmark som har utarbeidet 28 pakkeforløp.

• Tverrfaglige grupper skal utarbeide pakkeforløp bygd på danske erfaringene – og de behandlingsretningslinjene som vi allerede har i Norge. Målet er å innføre pakkeforløpene i løpet av 2015. Vi får 30 pakkeforløp her i Norge.
• Pakkeforløp innebærer en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. Og beslutninger i overgangene mellom nivåene skal tas i et tverrfaglig møte og være forpliktende i neste ledd.

For det tredje skal vi ha bedre samarbeid mellom fastlege og sykehus. Fastlegen er oftest den som kjenner pasienten best. Når fastlegen og pasienten mener at noe er galt – så må spesialisthelsetjenesten ha tillit til disse vurderingene og starte undersøkelsene raskt. Fastlegene skal ha status i dette arbeidet.

• Dette vil kreve to endringer: At vi bygger ut kapasiteten i spesialisthelsetjenesten slik at fastlegene får raskt svar når de ønsker MR, røntgen og lab-undersøkelser. Det er en av grunnene til at vi i år har økt kjøp av MR, røntgen og labratorietjenester.

For det fjerde: skal vi styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

- Kortere liggetid og økt poliklinisk behandling gjør at kommunehelsetjenesten tar hånd om stadig flere og sykere kreftpasienter, også mange som trenger lindrende behandling.

Livet etterpå

Riktig og rask diagnose og behandling er viktig, og det er det som er tema i pakkeforløpene. Men vi må ikke glemme det som kommer etterpå:
Å mestre det å leve med eller etter kreftsykdom.

Et av delmålene i kreftstrategien er at det skal legges til rette for at rehabilitering er integrert i forløpet for kreftpasienter, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Et annet delmål er fortsatt styrking av arbeidet med lindrende behandling og omsorg ved livets slutt gjennom kompetansehevende tiltak, gjerne som interkommunale løsninger

Dette blir viktige tema i den kommende kreftplanen.

Neste utfordring

Hvordan sette pakkeforløpene i drift og bruke dem i den kliniske hverdagen?

Det arbeidet dere starter nå, legger grunnlaget for en ny måte å jobbe på når pakkeforløpene skal tas i bruk fra neste år.

Det er helt avgjørende at pakkeforløpene forankres godt faglig, slik at de får legitimitet i tjenesten. Både i sykehusene og i primærhelsetjenesten.

Hvordan de skal implementeres må tenkes parallelt med arbeidet med at pakkeforløpene.

Planen er å starte gradvis med innføring av noen pakkeforløp fra vinteren/våren 2015, og bruke disse erfaringene ved innføring av de resterende pakkeforløpene gjennom resten av året.

Dere skal delta i i alt 21 arbeidsgrupper, fagfolk og brukere, brukere og fagfolk.

• Dere fagfolk har faglige nettverk der dere arbeider og i regionale, nasjonale og kanskje internasjonale nettverk. Det gir meg tro på at dere kommer til å bidra med det beste vi kan by på her i landet av kompetanse.
• Dere brukere skal bidra både i hver eneste gruppe og felles, etter det jeg forstår. Det gir mulighet for at dere bruker deres nettverk, både der dere kommer fra og nasjonalt. Jeg har en særlig oppfordring til dere, ta på dere brillene med det generelle pasientperspektivet. Hva er viktig for kreftpasientene? Og når dere er ferdige med dette arbeidet, del gjerne kunnskapen med oss i departementet. Det blir sikkert nyttig i andre deler av vårt arbeid.

Vi politikere kan mene noe om terrenget. Vi har nå bedt dere være med å tegne kartet. Kartet som skal forbedre kreftbehandlingen i Norge, gjøre det mer forutsigbart og håndterlig å være pasient. Og samtidig gi våre fagfolk i primærhelsetjenesten og sykehusene mulighet til å gjøre en god jobb, det er det fagfolk liker best.

Tusen takk for at dere alle sammen vil være med, jeg tror og håper at dere får et spennende arbeid.

Lykke til! Jeg gleder meg til resultatet allerede!