Reform for framtidens sykehus

Kjære alle sammen!

Det er stas for en statssekretær å få lov til å snakke regjeringens satsing på spesialisthelsetjenesten og om reform for framtidens sykehus.

Reform? Dette handler om å lage en ny nasjonal helse og sykehusplan. Det handler om å skape pasientens helsetjeneste, der vi flytter makt til pasientene, der kvalitet og sikkerhet er i grunnlaget, og der vi må sørge for at vi er rustet til å møte framtidige behov og nye løsninger.

Arbeidet er i gang.

Pasientens helsetjeneste, - Fra slagord til handling

Tenk om...

Hvis pasientene hadde bestemt hvordan helsetjenestene skulle vært organisert, så hadde mye vært annerledes. Ventetid som ikke er begrunnet medisinske er borte. Pasientene slipper å fortelle de samme tingene flere ganger, informasjon er tilgjengelig for de som trenger det. Pasienten er med på viktige beslutninger om egen helse, forberedt når han kommer til sykehuset. Og pasienten er spurt om når det passer å komme.

Dette er noe av bakgrunnen for at vi mener at pasienter og pårørende skal medvirke i å forbedre tjenestene og kvaliteten på tjenestene, ut fra deres perspektiv.

Oslo universitetssykehus har sammen med pasientene, designere og gode fagfolk utviklet et pasientforløp for brystkreft der utredning er i gang før det har gått en uke etter henvisning. Det går an.

Møtet mellom mennesker er viktigst for pasientene når de vurderer kvaliteten på helsetjenesten. Og hvem, om ikke pasienter og pårørende, er best til å fortelle hvordan de har opplevd kvaliteten?

Gjennom internasjonale og nasjonale undersøkelser av brukernes erfaringer med norsk helsetjeneste, må vi forbedre informasjon til pasienter og pårørende, kommunikasjon med annet helsepersonell og samarbeid mellom sykehus og kommuner.

Vi må spørre: Hvordan legger vi til rette for at pasienter og fagfolk opplever at de møtes på like fot? Ingen beslutninger skal tas om meg, uten med meg. Dette gjelder den enkelte pasient og det gjelder overordnet, på systemnivå. Og, det står i pasientrettighetsloven...

Det er pussig at vi som pasienter ikke har tilgang til hva som skrives om oss på de kanskje viktigste områdene i livene våre. Kanskje er det slik at den største endringskraften i helsevesenet er pasientens tilgang til egen journal. Og ja, selvfølgelig slik sikkerhet og personvern er ivaretatt. Og, det skal vi klare.

Pasientenes tilgang på informasjon er en forutsetning for likeverdighet. Oslo Universitetssykehus har gitt sine pasienter elektronisk tilgang til sin epikrise. Universitetssykehuset Nord-Norge arbeider med å gi sine pasienter full journaltilgang. Kjernejournalen rulles ut.

Det har Universitetssykehuset Nord-Norge tatt på alvor når de har laget nettsiden "Mine behandlingsvalg". Der kan en pasient med nyresvikt hjemme i sin egen stue vurdere hvordan han stiller seg til de spørsmålene som kan bli aktuelle for behandling. Akkurat som en spørreundersøkelse, dette kan skrives ut og tas med når pasienten møter legen. Begge er forberedt, de er på like fot.

Slike tiltak er spennende og vi gleder oss til å se hvilke følger det vil gi i praksis.

Det er ikke lett å sette pasienten i sentrum, når ting bare er som de er, slik historien har formet dem.

Det er systemene og fagfolkene som hittil har definert hvordan tjenestene skal organiseres, og det skjer ikke alltid ut fra pasientenes behov. Vi vet jo at pasientene ønsker seg forutsigbarhet, kontinuitet, kvalitet og lite ventetid. Men vi klarer ikke å tilrettelegge godt nok. Det er disse systemene...

Kvalitet

• Faglig kvalitet skal styre spesialisthelsetjenesten
• Pasienterfaringer like viktig

Politikken dreies i retning av økt oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet. Det skjer i land vi sammenligner oss med, og i Norge. Helsetjenestene er viktige for oss. Sikkerhet er viktig. Og vi bruker store ressurser.

Kvalitetsdata som publiseres i dag viser mange områder med for store variasjoner i kvalitet mellom sykehusene. Sykehusene må arbeide med dette og finne ut hva som er årsaken. Hvert eneste sykehus analyserer egne resultater, sammenligner seg med andre, og lærer av andre. "Det beste i væla er stælt", sa vi på Hedmarken der jeg vokste opp.

Vi legger vekt på to forhold:

Vi skal styre mer på kvalitet. Alle helseforetak bruker kvalitet i styringen, men på ulikt vis og i varierende grad. Gjennom arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan samler vi de beste eksemplene.
Kreftstrategien skal bli kreftplan, arbeidet med å utvikle pakkeforløp for kreftpasienter er i gang. Inspirert av Danmark. De norske retningslinjene er grunnlaget, sammen med pakkeforløpene vil de definere krav om innhold og forløp. Kvalitet.

Vi skal vektlegge pasientopplevd kvalitet. Vi vet at norsk helsevesen alltid scorer gjennomsnittlig eller bedre på medisinsk kvalitet, mens vi i internasjonale undersøkelser scorer under middels på pasientopplevelse, kommunikasjon, samhandling og organisering. Samtidig vet vi at om vi bedrer disse "myke" parametrene, så gir det positiv virkning også på tradisjonelle medisinske kvalitetsmål.

Dette handler om åpenhet om kvalitet og hva vi kan forvente. Befolkningen skal vite hva den offentlig finansierte helsetjenesten gjør, hvordan ressursene blir brukt, og hva slags resultater som leveres. Medarbeiderne i helsetjenesten trenger informasjonen i eget forbedringsarbeid. Pasientene trenger informasjon for å kunne gjøre egne valg. Det er en verdi i seg selv.

Slik skaper åpenhet skaper tillit. Dette er vårt viktigste omdømmearbeid.

Regjeringen er opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten, vi skal ha åpenhet om resultater og risiko. Vi vil fremme en årlig stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Stortinget har ikke drøftet status for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten tidligere. Mange enkeltsaker har blitt belyst fra stortingets talerstol, men ikke helheten. Forberedelsene til meldingen har startet. Den vil basere seg på data fra pasient- og brukerombudene, i tillegg til Statens helsetilsyn og Kunnskapssenteret.

Overordnet politikk besluttes i Stortinget

Vi ønsker at den overordnede politikken skal drøftes og besluttes i Stortinget.

Staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten for over 10 år siden. Det er ikke utviklet en samlet plan som gir en nasjonal oversikt over om spesialist­helsetjenesten er rigget til å møte fremtidens behov. Det er egentlig oppsiktsvekkende. Stortinget, som jo bevilger pengene til behandling, forskning, utdanning og bygninger, har ikke oversikt over hva det fremtidige behovet er og hva som er planlagt.

Ambisjonen med Nasjonal helse- og sykehusplan er å tegne et bilde, summere de viktigste trendene (både i og utenfor helsevesenet) i et utfordringsbilde – og deretter foreslå overordnede prinsipper for struktur og oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke hensiktsmessig å flytte de uungåelige debattene knyttet til lokalisasjoner til Stortinget, vi ønsker at Stortinget skal gi de overordnede føringene.

Sikre tilstrekkelig kapasitet med fornuftig struktur

Helseplanen skal skissere utfordringsbildet og trender. Stikkord er:

• Den nye pasientrollen
• Demografi og urbanisering, der vi fram mot 2030 ser at vi er en million flere innbyggere her i landet.
• Epidemiologi, utvikling i sykdomsmønsteret
• Husk at medisinsk og teknologisk utvikling er likevel den største endringsfaktoren
• Transport og kommunikasjon, nye veier, tunneler, broer binder områder sammen som før var skilt av fjorder og fjell. Akuttmottaket er i dag også på hjul, på vingene eller i båt. Dette krever ny kompetanse og nye systemer for kommunikasjon.
• Samhandlingsreformen krever sammenheng og felles utvikling mellom kommune og sykehus.

På bakgrunn av dette må vi vurdere hvordan vi kan ivareta tilstrekkelig kapasitet og ha en fornuftig struktur for spesialisthelsetjenestene.

Vi må sikre tilstrekkelig kapasitet i pressområdene. Hovedstadsområdet forventer en befolkningsvekst på 200 000 til 2030, dette tilsvarer et eller to nye lokalsykehus, hvis vi ikke bruker erfaringene fra lokalmedisinske sentra også i Oslo.

Å sikre beredskap og samfunnssikkerhet i et land som har store reiseavstander og mye vær og klima er en utfordring.

Disse diskusjonene må vi ta, og vi skal ta den når vi har skaffet oss et fornuftig faktagrunnlag.

Hva er et sykehus?

Jeg vil illustrere dette med hvordan begrepet sykehus brukes. Finnmarkssykehuset omfatter hele spesialisthelsetjenesten i Finnmark, mens sykehusene i Hammerfest og i Kirkenes heter klinikker. I sjukestugu på Ål er det avansert spesialisthelsetjeneste, vel så avansert som steder med skilt et "sykehus". I Askim er det igjen er liv i det gamle sykehuset, men det heter lokalmedisinsk kompetansesenter.

De lokalemedisinske sentrene som vokser frem over hele landet er viktige når vi ser på i morgendagens spesialisthelsetjeneste. De oppstår i grenselandet mellom kommunal helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten, og de har ulike organisasjon, faglig ledelse og økonomi.

Kompetanse, riktig antall, riktig sted, riktige oppgaver, riktig sted

Planen må drøfte struktur og kapasitet, men det handler selvsagt også om kompetanse. Pasientene i dag og i framtiden har, og vil ha store komplekse behov som krever ny kompetanse og nye måter å arbeide på. Utvikling av helsetjenestene, krever personell med riktig kompetanse.

Kompetanse må brukes riktig og på beste måte. Oppgaveglidning handler om at vi må revurdere hvem som løser hvilke oppgaver. Det gjør de i andre land. Sykepleiere kan avlaste leger, radiografer radiologer, bioingeniører patologer. Helsesekretærene kan gjøre mer enn å skrive. I Sykehuset Østfold er det en ny yrkesgruppe, servicemedarbeidere. De avlaster pleiepersonalet med logistikk og oppgaver som helsepersonell ikke behøver å gjøre. Hvem har sagt at du må være sykepleier for å bestille varer fra lageret?

Jeg pleier å si at vi må bruke helsepersonell på både retten og vrangen. Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene. Vi må arbeide lurere.

Grunnlaget for å vurdere kapasitet på grunn og videreutdanning må kanskje også ses på.

Hvordan skal legespesialistene utdannes i framtiden? Helsedirektoratet har snart et forslag klart. En større del av spesialiseringen for legene bør være felles. Pasientene lider ikke av en og en sykdom. Sykehus er forskjellig. En revurdering av utdanningen er nødvendig. Vi prøver også at avtalespesialister kan ta imot leger i spesialisering. Vi må kanskje gjøre tilsvarende arbeid for flere områder.

Akutte tjenester

• sammenhengende system,
• trygghet og kvalitet i hele landet

Vi ser at kompetanse, kostnader og kvalitet kan trekke i sentraliserende retning, mens trygghet, beredskap og bosetting kan trekke i desentraliserende retning.

Vi kan ikke beholde sykehusstrukturen som tidligere. I de siste 100 årene har bygging av sykehus skjedd parallelt med industrialiseringen. Vi må tenke annerledes for framtiden.

Mange kjenner arbeidet med fødselsmeldingen som ble vedtatt av Stortinget, og som beskrev hvordan fødende skal tas i mot i jordmorstyrte fødeenheter, hvordan man håndterer en normal førstegangsfødende og hvordan man skal ta i mot en fødende som risikomomenter som krever egen kompetanse og utstyr. Hvis vi klarer å beskrive dette for flere deler av sykehus så nærmer vi oss hvordan vi skal løse utfordringene sammen.

Dette inkluderer de prehospitale tjenestene, hvordan de samvirker også med primærhelsetjenesten. Og hvordan vi skal få hele akuttkjeden til å virke sammen, fra pasientens hjem via ambulanse og legevakt, i og gjennom akuttmottakene og inn i sykehusene. Den akuttmedisinske struktur i Norge er god. Den faglige utviklingen muliggjør diagnostikk og behandling i ambulansen og i folks hjem. Dette gjør at vi er særlig oppmerksomme på hvordan dette utvikler seg. Dette handler om sykehusstruktur og samfunnssikkerhet, og er noe av nøkkelen for å kunne etablere en mer fleksibel sykehusstruktur ved hjelp av de prehospitale tjenestene. Alt i alt, vi må arbeide bedre sammen. I et dynamisk og sammenhengende nettverk for å løse oppgavene.

Ny helse- og sykehusplan - Hvordan arbeider vi?

Første fase er å finne ut hvordan det står til for å beskrive behovene på kort og lengre sikt. Utfordringsbildet og trender. Mål for ny nasjonal helse- og sykehusplan. Prinsipper for struktur og oppgavedeling.

Parallelt med oppstarten av besøker vi alle landets helseforetak. Hvor trykker skoen? Vi vet i hvert fall at den trykker mellom ønsket om en desentralisert helsetjeneste og behovet for å opprettholde tilstrekkelig faglig kvalitet. Denne diskusjonen må vi ta, men først må vi sikre at vi har omtrent samme forståelse av hva status og utfordringene. Første stopp på besøksrunden var Helse Nord. jeg var med til Finnmark og Finnmarkssykehuset. Spennende, interessant og vakkert. Helse Nord hadde i hvert fall to målsettinger, å fortelle hvor stort Finnmark er og hvor fleksible fagfolkene er i Finnmark. De klarte begge deler.

Vi har etablert tre ekspertgrupper som skal følge arbeidet.

Ekspertgruppe av brukere og pårørende

Ekspertgruppe av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, og KS

Ekspertgruppe av forskere, sykehusledere, fagfolk og andre eksterne ressurspersoner

Gruppene skal møtes i alt tre ganger underveis i prosessen, og vi håper at de kan komme med samlede råd til oss neste vår.

Dette kommer i tillegg til en utstrakt dialog med folk vi inviterer og med folk som inviterer seg selv. Dialog og diskusjon er viktig, det er vi ikke redde for.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor vi ikke stanser alle endringsprosesser nå?

Både den medisinske utviklingen og pasientenes behov vil endre seg. Enhver plan vil derfor innebære usikkerhet, spesielt hvis den går langt fram i tid. Men den usikkerheten er ingen god grunn til å fortsette uten en nasjonal plan. Tvert imot. Usikkerhet gjør det enda viktigere å planlegge for fremtiden og redusere risikoen ved endringer.

Puslespillet

Helse- og sykehusplanen handler om spesialisthelsetjenesten. Men spesialisthelsetjenesten må selvfølgelig ses i sammenheng med primærhelsetjenesten. Vi skal bygge ut primærhelsetjenesten for å ivareta spesialisthelsetjenesten, og omvendt. Psykisk helsevern og rus er temaer i begge disse områdene, selvsagt. Når regjeringen også legger fram en ny folkehelsemelding, så vil de forebyggende og helsefremende aspektene komme på plass. Kreftstrategien skal bli kreftplan, arbeidet med pakkeforløp er i gang. Opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet er nødvendig for å få en helhetlig tilnærming på dette krevende og kanskje, litt stemoderlig behandlede området. Fritt behandlingsvalg skal supplere de ordinære spesialisthelsetjenestene, både de som gis i sykehus og de som gis i institusjoner som har kontrakter med de regionale helseforetakene. Det meste skjer i 2015, primærhelse og folkehelse på vårparten. Helse og sykehusplanen kommer høsten 2015, til slutt.

Vi vil bruke alle gode krefter i samspill og samhandling for å kunne gi pasientene et bedre og tryggere tilbud. Vi vil alltid være på vei. Planer er viktige når vi nå løfter på de fleste stenene i helsetjenesten. Planene skal gi oversikt og innsikt, og grunnlag for gode overordnede prosesser og beslutninger.

Vi er på vei.