Tvangsmidler trer i kraft

I statsråd 20. april ble vedtaket som innebærer at Justis- og beredskapsdepartementet kan gi generelle instrukser om blant annet pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted i sikkerhetssaker etter utlendingsloven sanksjonert.

– Vi har behov for kontroll i utlendingssaker som berører grunnleggende nasjonale interesser. Disse endringene styrker muligheten for politisk ansvar og kontroll med sikkerhetssaker, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP).

Avgjørelser om bruk av tvangsmidler i enkeltsaker skal fortsatt tas av politiet, og den som får slikt pålegg kan kreve domstolsprøving.

Opplysninger om asylsøkere

Utlendingsloven er også endret slik at politiet i større grad kan få opplysninger om beboere i asylmottak.

– Det er helt nødvendig at politiet har tilgang til opplysninger om alle som til enhver tid bor i asylmottak i Norge. Det gjør det lettere å sikre en god utlendingskontroll knyttet både til etterforsking og forebygging av straffbare handlinger. I tillegg bidrar dette til styrket sikkerhet og beredskap, sier statsråd Wara.

Lovforslaget gir politiet tilgang til opplysninger om asylsøkere i mottak og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Forslaget innebærer at politiet, etter skriftlig anmodning og uten hinder av taushetsplikt, skal få utlevert opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet til nåværende og tidligere beboere i asylmottak og omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere, når dette er nødvendig for politiets oppgaver etter utlendingsloven eller oppgaver knyttet til politimessige formål.

– Tilgang til opplysninger er viktig for at politiet skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Samtidig skal personvernet til den enkelte ivaretas. Utlevering av personopplysninger må ha et tydelig rettslig grunnlag. Det sikrer lovendringene, sier statsråden.

Etter de tidligere reglene var politiets mulighet til å få tilgang til opplysninger om beboere i asylmottak og omsorgssentre mer begrenset, og kunne ikke benyttes til for eksempel forebygging og etterforsking av straffbare handlinger.

Frihetsberøvelse av barnefamilier

Nye regler om frihetsberøvelse i utlendingssaker er også sanksjonert i dag. Adgangen til å pågripe og internere barnefamilier fastholdes, men man styrker barns rettssikkerhet. Denne endringen i utlendingsloven trer i kraft 15. mai.

– Det er viktig at politiet har adgang til å pågripe og internere for å få gjennomført uttransport av familier som forsøker å unndra seg retur, sier Tor Mikkel Wara.

– Dersom det ikke lykkes å håndheve raske returer av familier som har fått avslag, vil det oppstå nye saker med lengeværende barnefamilier. Det er en situasjon det er svært viktig å unngå, sier statsråden.

Samtidig ønsker departementet å styrke barns rettssikkerhet.

– Det er viktig med et klart og presist regelverk. Frihetsberøvelse er et alvorlig inngrep, og det er særlig alvorlig når sakene omfatter barn, sier Wara.

En av endringene gjelder nye tidsgrenser for internering av barnefamilier. Barnefamilier skal bare kunne interneres for 3 døgn av gangen, og retten kan ikke beslutte internering i mer enn 9 døgn til sammen.