Vil endre regler for avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner

 – Jevnlig ser vi eksempler på at barn har vært utsatt for overgrep i flere år og at mange har visst eller trodd, men ikke meldt fra til politiet. At første avhør som hovedregel skal tas uten at mistenkte blir siktet eller varslet, vil senke terskelen for å melde fra til politiet og minske risikoen for at barn og særlig sårbare voksne blir utsatt for nye overgrep og trusler i tiden mellom anmeldelse og avhør. Slik vil vi i større grad kunne avdekke og forhindre overgrep, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP).

Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for avhørene fra domstolene til politiet og at første avhør som hovedregel skal tas uten at mistenkte siktes og varsles om avhøret. Samtidig utvides adgangen til å ta supplerende avhør, slik at siktede får stilt spørsmål til vitnet på bakgrunn av det som har kommet frem i første avhør. Videre skal det bli obligatorisk å ta tilrettelagt avhør og bruke barnehus når fornærmede og andre vitner avhøres i saker som gjelder seksualforbrytelser, kjønnslemlestelser, vold i nære relasjoner, drap eller kroppsskade.  

Barn, psykisk utviklingshemmede og personer med tilsvarende funksjonsnedsettelse er særlig sårbare og har et særskilt krav på beskyttelse. Samfunnet er forpliktet til å avdekke vold og seksuelle overgrep mot disse, påse at skyldige blir dømt og forhindre nye overgrep. Dagens regler gir etter regjeringens syn ikke tilfredsstillende vern.

At politiet kan gjennomføre avhør før det tas ut siktelse vil også medføre at det sjeldnere tas ut siktelse mot personer som er uskyldige.

Utdyping av forslagene
 

• Utvide adgangen til å ta supplerende avhør slik at siktede får adgang til å se opptak av gjennomført avhør og på bakgrunn av det som fremkommer kan stille spørsmål til vitnet i supplerende avhør. På denne måten får siktede langt bedre grunnlag til å stille gode spørsmål til vitnet enn etter dagens ordning. Det vil styrke siktedes rettssikkerhet.
  
  
• Gi politiet ansvar for avhørene og at dommeren ikke lenger skal delta. Dette for at avhørene skal kunne tas raskere. Ventetiden for avhør av barn og særlig sårbare voksne var i 2013 i snitt 51 dager fra anmeldelse til dommeravhør. I ett distrikt var snittet i voldssaker 106 dager. Regjeringen har satt i gang tiltak for å få ned ventetiden. I desember 2014 var snittet på 32 dager. Det er imidlertid fortsatt en vei å gå før de særlig sårbare vitnene, særlig fornærmede, men også andre vitner, blir avhørt raskt nok.

For at avhørene skal kunne tas raskere, foreslår regjeringen at politiet skal få ansvar for avhørene og at dommeren ikke lenger skal delta. Avhørene omtales av den grunn som «tilrettelagte avhør» i stedet for «dommeravhør». Etter forslaget skal slike tilrettelagte avhør ledes av en påtalejurist med utvidet påtalekompetanse, og vitnene som avhøres ved tilrettelagte avhør skal ha forklaringsplikt for politiet. For ytterligere å legge til rette for at avhørene kan tas raskt, foreslår regjeringen at alle aktører som skal delta i avhøret må stille på det tidspunktet politiet fastsetter og at politiet skal kunne oppnevne forsvarer og bistandsadvokat.

• Innføre differensierte frister for når avhør skal tas. Regjeringen mener det er viktig at politiet prioriterer de sakene som haster mest. Etter forslaget skal fristen være på én uke i de akutte sakene, to uker i de andre mest alvorlige sakene og tre uker i de resterende sakene.

For å forhindre at fristen går på bekostning av kvaliteten på avhøret, foreslår regjeringen i tillegg at fristen kan forlenges med en uke i de sakene der politiet, før fristen gikk ut, har foretatt tidkrevende etterforskingsskritt eller forberedelser som var nødvendige av hensyn til vitnet eller avhørets kvalitet.

• Lovfeste at det skal tas tilrettelagt avhør når barn under 16 år eller særlig sårbare voksne avhøres som fornærmet eller annet vitne i saker som gjelder seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, vold i nære relasjoner, drap eller kroppsskade. Når det tas avhør i disse sakene skal det være obligatorisk å bruke barnehus. Slik sikres lik tilgang til barnehusene. Unntak skal bare kunne gjøres om både politiet og barnehuset er enige i at det klart er til barnets beste å bli avhørt et annet sted.
  
  
• At det skal kunne tas tilrettelagt avhør av barn under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Barnehus bør også brukes i disse sakene.
  
  
• Utvide ordningen til å kunne gjelde fornærmede mellom 16 og 18 år som er utsatt for seksuelle overgrep begått av nærstående. Det vil gi et ekstra vern til disse svært utsatte barna og trolig føre til at flere anmelder seksuelle overgrep begått av nærstående.
  
  
• Personer med psykisk utviklingshemming og personer med funksjonsnedsettelse som gir tilsvarende behov for tilrettelegging skal avhøres ved tilrettelagt avhør i de samme sakene som barn. Tilrettelagt avhør skal også benyttes om politiet er i tvil om funksjonsnivået. Det vil styrke særlig sårbare voksnes rettssikkerhet.

Hovedregelen skal være at de som er avhørt ved tilrettelagt avhør ikke vil behøve å avgi forklaring direkte for retten.

• Observasjonsordningen for avhør av de yngste barna og særlig sårbare voksne avvikles og at avhørene i stedet kan gjennomføres som sekvensielle avhør. Dette er avhør gjennomført i flere sekvenser, som gir barnet mer tid til å etablere kontakt og nærme seg temaet. Slike avhør vil gi bedre bevis og legge til rette for at flere som begår overgrep mot mindreårige eller særlig sårbare voksne blir dømt. 

Justis- og beredskapsdepartementet vil med hjemmel i de foreslåtte endringene skrive en ny forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner der det vil bli gitt nærmere regler om tilrettelagte avhør. Forskriften vil tre i kraft samtidig som lovendringene.