Bedre metoder i kampen mot alvorlig kriminalitet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 22 – 2016 | Dato: 11.03.2016
Regjeringen legger i dag frem forslag om endringer i straffeprosesslovens regler om skjulte tvangsmidler. Lovendringene vil gi politiet utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlig kriminalitet.
Les lovforslaget: Prop. 68 L (2015–2016)
Dette gjelder blant annet ved terrorlovbrudd, drap, menneskesmugling, menneskehandel, frihetsberøvelse, samt ulovlig befatning med overgrepsbilder av barn og masseødeleggelsesvåpen. Det er viktig å understreke at det gjeldende systemet for bruk av skjulte metoder opprettholdes i stor grad. De samme strenge grunnvilkårene videreføres, og som hovedregel kan metodene først tas i bruk etter tillatelse fra retten.
– Et endret kriminalitets- og trusselbilde tilsier at politiets adgang til å benytte skjulte politimetoder må utvides. Manglende metodetilgang skal ikke stå i veien for oppklaring eller avverging av alvorlige kriminelle handlinger. Vi gir derfor politiet flere og bedre tvangsmidler samtidig som personvernet ivaretas på en betryggende måte, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP).
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen presenterte hovedpunktene i regjeringens forslag for pressen 16. mars 2016.
Regjeringen foreslår forsiktig utvidelse av adgangen til bruk av kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking, romavlytting, kameraovervåking og tvangsmidler i avvergende og forebyggende øyemed. Videre foreslås et nytt skjult tvangsmiddel, dataavlesing. De eksisterende skjulte tvangsmidlene har tapt mye av sin effekt som følge av den teknologiske utviklingen.
– Bruken av ulike krypteringsløsninger gjør at politiet stadig oftere blir stående uten faktisk tilgang til informasjon som man rettslig sett har adgang til etter gjeldende bestemmelser om kommunikasjonsavlytting og hemmelig ransaking. Det er et stort behov for effektiv tilgang til kommunisert og elektronisk lagret informasjon, og dette vil vi nå dekke, sier Anundsen.
Samtlige forslag er grundig vurdert opp mot Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser, og utvidelsene følges opp med tilsvarende gode kontrolltiltak. Domstolskontroll beholdes og den etterfølgende kontrollen skal styrkes betydelig.