Historisk arkiv

Raskere integrering av flyktninger

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen vil sørge for rask og god integrering av innvandrere, og legger fram en rekke tiltak for å fremme integreringen. Regjeringen foreslår til sammen å bevilge 59 millioner kroner til målrettede tiltak på integreringsområdet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I tillegg varsler Regjeringen allerede nå at ekstratilskuddene til bosettingskommuner på nesten 320 millioner kroner foreslås videreført til 2017.

I revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en reduksjon i antall asylankomster sammenliknet med saldert budsjett. Likevel øker utgiftene til innvandring og integrering med 1,3 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak at kommunene bosetter flere flyktninger enn tidligere forventet. I tillegg er det nå flere enslige, mindreårige i omsorgssentrene. 

– En god integrering er avgjørende og helt nødvendig for det norske velferdssamfunnet. Innvandrere som skal bo og leve i Norge skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og bli deltakende samfunnsborgere, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP). 

Ekstratilskudd til kommunene

Regjeringen vil gi ekstratilskudd til kommunene på nesten 320 millioner kroner også i 2017, både et generelt og et for enslige mindreårige flyktninger. Ekstratilskuddene skal bidra til å øke bosettingen ytterligere i 2017. Regjeringen varsler videreføringen av ekstratilskuddene i kommuneproposisjonen for 2017.

Storingsmelding om integrering

Samtidig med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2016, legger regjeringen frem en stortingsmelding med tiltak for å styrke integreringen.

Meld. St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

Integreringsmottak

Regjeringen foreslår å bevilge 5,4 millioner kroner til integreringsmottak i 2016. Formålet med integreringsmottak er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for flyktninger. Det skal legges til rette for at beboerne skal delta i et fulltidsprogram og et helhetlig kvalifiseringsprogram som kan videreføres etter bosetting. 

– Norskopplæring og norsktrening skal stå sentralt, likeså kultur- og samfunnskunnskap. I integreringsmottak vil det bli stilt høye krav til motivasjon og egeninnsats, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Frivillighetskoordinatorer i mottak

Regjeringen foreslår å bevilge 5,4 millioner kroner til en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak i 2016. Formålet er å systematisere samarbeidet mellom mottakene og frivillig sektor, lokalt næringsliv og kommunen samt legge til rette for mer aktivitet for mottaksbeboerne. 

Nettbasert norskopplæring

Regjeringen vil øke bruken av nettbasert norskopplæring og språktrening for voksne, og foreslår å bevilge 5,7 millioner kroner til formålet. 

– Mer fleksibilitet i opplærings- og språktreningstilbudet gjør at nyankomne innvandrere og flyktninger kan komme raskere i gangmedintegreringsprosessen. Gode språkkunnskaper er avgjørende for en vellykket integrering, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. 

Den nettbaserte opplæringen skal være et supplement til den ordinære opplæringen etter introduksjonsloven og til norskopplæringen i mottak. Tilbudet skal også kunne tas i bruk av frivillige aktører og andre som tilbyr norskopplæring. 

Dialoggrupper i asylmottak mot vold

Regjeringen foreslår å bevilge 12,4 millioner kroner i 2016 til dialoggrupper i mottak mot vold. Tiltaket innebærer at ansatte på flere mottak kurses, og at det gjennomføres dialoggrupper for beboere på utvalgte mottak i 2016. 

Gitt det høye antallet beboere i mottak og økende botid etter ankomstene i 2015, er det et økt behov for tiltak som kan dempe frustrasjon og aktivisere beboerne for å redusere risikoen for voldelig adferd, både i og utenfor mottak. Dialoggruppene skal gi rom for refleksjon og meningsutveksling mellom beboerne rundt tema knyttet til forebygging av vold. Dialoggruppene kan også bidra positivt i integreringsarbeidet, ved at beboerne får lære om de ulike rollene de skal fylle i det norske dagliglivet, som samfunnsborger, partner og forelder. 

Bostøtte til personer i bokollektiver

Ved å utvide muligheten for å gi bostøtte til enkeltpersoner i bokollektiver legger regjeringen til rette for raskere bosetting i kommunene. Det vil bidra til bedre integrering spesielt av unge voksne. Bevilgningen økes med 21 millioner. 

Yrkesveiledning

De fylkesvise karrieresentrene vil få et utvidet oppdrag om å gjennomføre veiledning for beboere i mottak basert på kompetansekartlegging av den enkelte. Til dette er det bevilget 6 millioner til Arbeids- og velferdsetaten. 

SOS barnebyer

Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner til SOS Barnebyer sitt prosjekt «Våre nye barn». Prosjektet omfatter omsorg til og integrering av bosatte enslige, mindreårige flyktninger og gjennomføres i samarbeid med Asker kommune. Midlene skal gå til å utvikle og prøve ut en ny modell for bosetting og integrering, samt utarbeide en erfaringsguide. 

Les mer om bevilgningen til «Våre nye barn» hos BLD

Gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-åringer i mottak som har fått innvilget opphold 

I tillegg til styrkingen på 59 millioner kroner til målrettede integreringstiltak foreslår Regjeringen å omdisponere 3,6 millioner kroner for å legge til rette for at kommunene fra barnehageåret 2016-2017 kan tilby gratis kjernetid i barnehage til 2- og 3-åringer som har fått opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak. Det foreslås at ordningen innrettes tilsvarende den nasjonale ordningen for gratis kjernetid med 20 timer gratis oppholdstid per uke. 

Økt bevilgning til Utlendingsdirektoratet

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI) med 15,1 millioner kroner knyttet til IKT-tilpasninger. 

De økte bevilgningene skal dekke utgifter som følger av regjeringens forslag til innstramninger i utlendingsloven, som vil medføre behov for systemendringer i utlendingsforvaltningen. Videre er saksbehandlingssystemet i utlendingsforvaltningen tilpasset politiets tidligere organisasjonsmodell. Etter at de nye politidistriktene ble formelt etablert 1. januar 2016, må det derfor gjøres tilpasninger i systemet til den nye organisasjonsmodellen til politiet.