Endringer i politiregisterloven

– Det nye regelverket vil styrke personvernet og rettigheter. Sentralt står prinsippene om at opplysninger bare må behandles for nærmere angitte formål, samt at opplysningene må være nødvendige, relevante, korrekte og tilstrekkelige, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP).

Formålet med direktivet er å beskytte personer ved politiets og påtalemyndighetens behandling av personopplysninger for å forebygge, etterforske, avdekke eller straffeforfølge lovbrudd eller gjennomføring av straffereaksjoner. Direktivet er en del av et nytt europeisk personvernregelverk, som også omfatter en generell forordning om behandling av personopplysninger.

Direktivet inneholder sentrale rettigheter for den opplysningen gjelder, herunder rett til innsyn og rett til å kreve opplysninger rettet, slettet eller sperret. Det nye regelverket gjelder også for nasjonal behandling av personopplysninger, og ikke som tidligere bare behandling av opplysninger som utveksles mellom landene.

De vesentlige rettighetene og kravene i direktivet er allerede gjennomført i politiregisterloven, slik at det ikke er behov for vesentlige endringer i norsk rett for å gjennomføre direktivet.

Regjeringen har fremmet forslag til nødvendige endringer for å gjennomføre direktivet i norsk rett, blant annet at også biometriske og genetiske opplysninger regnes som sensitive opplysninger.

To proposisjoner

Regjeringens forslag er fremmet i to proposisjoner:

• Forslag om å godta direktivet: Prop. 98 S (2016-2017) Samtykke til godtakelse av direktiv (EU) 2016/680 av 27. april 2016
• Forslag til nødvendige lovendringer for å gjennomføre direktivet i norsk rett: Prop. 99 L (2016-2017) Endringer i politiregisterloven mv