Endringer i reglene om utilregnelighet

22. juli avdekket svakheter ved straffelovens regler om utilregnelighet, og skapte diskusjon om rettspsykiaternes innflytelse ved avgjørelsen av om tiltalte er utilregnelig. – Det grunnleggende spørsmålet vi har stilt oss er: «Hvem er det rimelig og rettferdig å straffe?», sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP).

Lovendringene skal styrke samfunnsvernet og øke kvaliteten i rettspsykiatrisk sakkyndigarbeid. – Det er viktig og prinsipielt riktig at samfunnet kan verne seg mot farlige utilregnelige, sier Amundsen.

Når det gjelder utilregnelighetsregelen, foreslår regjeringen at straffelovens begrep «psykotisk» erstattes med vilkåret «alvorlig sinnslidelse», som skal omfatte både alvorlige psykiske, somatiske og organiske lidelser med virkninger på sinnet. Grunnen er at det er vanskelig å skille mellom det medisinske og det juridiske psykosebegrepet, og at mange som har en psykosediagnose ikke er psykotiske i straffelovens forstand.

Dessuten er det urimelig å straffe personer som har andre lidelser med samme virkning på sinnet som psykoser, for eksempel alvorlig demens og autisme. Lovforslaget oppstiller tilleggsvilkår om at personen er «utilregnelig» på grunn av lidelsen. Videre presiseres det uttrykkelig i loven at retten ved den skjønnsmessige vurderingen skal legge vekt på graden av svikt i personens virkelighetsforståelse og funksjonsevne.

– Dette vil tydeliggjøre at det er symptomtyngden på handlingstidspunktet som er avgjørende, ikke om personen har en diagnose, og at det er retten, ikke de sakkyndige, som avgjør skyldspørsmålet, sier Amundsen.

Regjeringen foreslår også at psykisk utviklingshemmede med en IQ over dagens «grense» på 55 skal kunne anses utilregnelige, og at funksjonsevnen er avgjørende. 

– Det er ikke riktig at personer med en aldersmessig modenhet på 9-10 år skal havne i fengsel, hvor de er sårbare for utnyttelse, sier Amundsen. Disse bør over i helsevesenet, der også tilbakefallsprosenten er langt lavere.

Når det gjelder samfunnsvern, foreslår regjeringen å senke terskelen for bruk av særreaksjon i helsevesenet. Skillet mellom alvorlige og mindre alvorlige lovbrudd fjernes som grunnvilkår for særreaksjon, slik at det avgjørende er hvilken fremtidig fare lovbryteren representerer, ikke hvilket lovbrudd han har begått. – Forslaget vil kunne føre til at noen flere farlige utilregnelige dømmes til særreaksjon, noe som vil bidra til å styrke samfunnsvernet, sier Amundsen.

På området for sakkyndighet i rettspsykiatrien, foreslår regjeringen blant annet å skjerpe habilitets- og kompetansekravene til de sakkyndige, samt nye regler for sakkyndigerklæringen og -mandatet. Videre skal de sakkyndiges rett til innsyn i helseopplysninger utvides, for å sikre materielt riktige dommer.

For å få full effekt av forslagene, foreslår regjeringen også en ny landsdekkende organisering av rettspsykiatri. – Forslagene vil øke tilliten til feltet, være disiplinerende for aktørene og samlet sett føre til bedre kvalitet i sakkyndigarbeidet, sier Amundsen.

Prp 154 L (2016-2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)