Enklere overgang fra fengsel til samfunn
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 66 – 2017 | Dato: 18.06.2017
Innsatte i fengsel må følges opp når de løslates. Regjeringen vil gjøre det enklere å få arbeid, utdanningstilbud, bolig, og behandling av rusavhengighet og psykiske lidelser.
Last ned Redusert tilbakefall til ny kriminalitet (PDF)
– Regjeringen ønsker å sikre at domfelte får tettere oppfølging og et bedre koordinert tjenestetilbud etter gjennomført straff. Det vil også motvirke ny kriminalitet, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP).
Mangler utdanning, jobb og bolig
Under halvparten av innsatte i fengsel har jobb eller utdanningstilbud å gå til når de løslates. To av tre domfelte i fengsel har rusproblemer, og så mange som ni av ti innsatte har tegn på en personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse.
Regjeringen vil skape en mer solid overgang fra fengsel til samfunn, gjennom den nylig vedtatte nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017-2021). Tiltakene i denne strategien dreier seg primært om å tette glippsoner mellom fengsel og samfunnet ellers, slik at innsatte kan leve et framtidig liv uten å begå ny kriminalitet.
Et kriminalitetsfritt liv for flere
Regjeringen vil:
- Redusere tilbakefall til ny kriminalitet
- Redusere utenforskap gjennom utdanning og arbeid etter gjennomført straff.
- Samordne innsats på og mellom alle nivåer i forvaltningen.
Tettere samarbeid mellom offentlige instanser
Det første som må gjøres er å gjennomgå selve rammeverket for samarbeidet, og fastsette tydelig hvilke forpliktelser som ligger hos kriminalomsorgen, arbeids- og velferdsetaten, helseforetakene, fylkeskommunene og kommunene. Det må gå tydelig fram av regelverket og inngåtte avtaler hvilket ansvar alle tjenesteytende etater har.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Kunnskapsdepartementet (KD) har et felles ansvar for å bidra til å nå de målene som regjeringen har fastsatt i strategien. De skal samordne oppdrag til direktoratene når det kreves, dele rapporter og resultater og forberede og effektivisere det tverrsektorielle samarbeidet om tilbakeføring etter endt straffegjennomføring.
Regjeringens strategi inneholder tiltak som sikrer at flere blir kvalifisert for arbeid, utdanning eller videre opplæring. Vi ønsker at flere kan flytte inn i en egnet bolig, får arbeidstrening, behandling og nødvendig helsehjelp etter de har gjennomført straff.
Vi mener at tiltakene i regjeringens nye strategi er viktige for å skape større trygghet i hverdagen og gjøre Norge til et mer inkluderende samfunn.
Tittel for strategien
Redusert tilbakefall til ny kriminalitet. Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021
Regjeringens mål og visjon for dette arbeidet
Visjon:
- Et kriminalitetsfritt liv for flere
Mål:
- Redusert tilbakefall til ny kriminalitet
- Redusert utenforskap gjennom økt overgang til utdanning og arbeid etter gjennomført straff
- Samordnet innsats på og mellom alle nivåer i forvaltningen
Innsatsområder og tiltak
Strategien inneholder til sammen 18 tiltak på tre ulike innsatsområder.
1. Avtaler, regelverk og rutiner som avklarer ansvar og behov for informasjon
- Gjennomgå og ved behov revidere eksisterende avtaler og regelverk, slik at betydningen av helhetlig ansvar og samarbeid om tilbakeføring av domfelte og innsatte kommer tydelig fram.
- Gjennomgå regelverk og praksis, slik at det blir større forutsigbarhet om løslatelsestidspunktet og overføringer mellom fengsler, både for forvaltningspartnerne og den innsatte selv.
- Videreutvikle og øke bruken av Behovs- og ressurskartlegging i kriminalomsorgen (BRIK), inkludert å hente inn nødvendig samtykke til å dele nødvendig informasjon.
- Utarbeide nasjonale rutiner for informasjonsdeling mellom kriminalomsorgen, forvaltningspartnerne og kommunene.
- Innføre en varslingsplikt for kriminalomsorgen om tidspunkt for endt straffegjennomføring, endt varetekt og planlagte overføringer mellom fengsler. Varselet skal gå til samarbeidende etater, de involverte kommuner og den innsatte selv.
2. Virkemidler for samordning mellom departementer, direktorater, fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner
- Etablere et Direktoratsutvalg for tilbakeføring der AVdir, Hdir, Husbanken, KDI og Udir er med. KDI leder utvalget.
- Utrede omfanget av «kasteballproblematikk» og vurdere egnede tiltak for å sikre sømløse overganger mellom kommuner i forbindelse med endt straffegjennomføring.
- Klargjøre hvem som skal ha ansvaret for at arbeidet med individuell plan (IP) for innsatte igangsettes under straffegjennomføring, og hvilken etat i oppholdskommunen som har ansvaret etter endt straffegjennomføring.
- Utrede et incentivsystem mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og kommunene for å kunne gi personer som er innsatt eller domfelt, riktige tjenester til rett tid.
- Samarbeide med KS om innretningen av samordningen mellom kriminalomsorgen og kommunene på tilbakeføringsområdet.
- Vurdere det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet under straffegjennomføring for personer med rusproblemer eller avhengighet, og om innretningen av dette bør endres.
3. Tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, bolig, opplæring, arbeidsrettede- og sosiale tjenester
- Utarbeide en strategi for utvikling av digitale tjenester mellom kriminalomsorgen, tjenesteytende etater og innsatte.
- AVdir og KDI får som et felles oppdrag å vurdere og eventuelt foreslå tiltak som kan sikre innsatte god tilgang til arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester.
- Styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen, arbeids- og velferdsforvaltningen og utdanningsmyndighetene i arbeidsdriften. Formålet skal være å gi bedre forutsetninger for kartlegging, opplæring og arbeidstrening, med sikte på økt overgang til arbeid og opplæring etter endt straffegjennomføring eller varetekt.
- Samle tilgjengelig kunnskap om årsakene til at enkelte innsatte står uten bolig etter endt straffegjennomføring og i lys av denne kunnskapsinnhentingen vurdere mer målrettede tiltak.
- Klargjøre hvilke rettigheter til bostøtte som gjelder for personer som gjennomfører straff eller sitter i varetekt.
- Gjennomgå informasjonen som i dag sendes til siktede, innsatte og domfelte for å sikre at krav og rettigheter som gjelder bolig, framkommer tydelig.
- Etablere områdefunksjon innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for helseforetak med ansvar for fengsel.
Nærmere informasjon om tiltakene, blant annet ansvarlige departementer og frister for gjennomføring, finnes i strategien.