Strengere krav for å få norsk statsborgerskap

– Norsk statsborgerskap skal henge høyt. Derfor bør kravet til botid i landet være lengre enn syv år. Personer som blir norske bør ha langvarig tilknytning til Norge, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP). 

Departementet foreslår at søkere som er dømt for handlinger i strid med grunnleggende nasjonale interesser, ikke skal ha rett til å bli norske. I dag gir straff for slike handlinger karenstid på lik linje med annen type straff.

– For å forebygge terror har vi foreslått å frata statsborgerskapet til personer som er dømt for handlinger i strid med grunnleggende nasjonale interesser. Jeg mener at slike personer ikke må belønnes med norsk statsborgerskap og at en søknad om statsborgerskap i slike tilfeller skal avslås. Terrorister skal ikke ha mulighet til å bli norske, sier Listhaug.

Departementet foreslår også at søkere som er straffet må vente lenger før de kan bli norske. Karenstidens lengde avhenger av forholdets grovhet. Departementet foreslår at karenstiden økes med inntil to år for utmålt fengselsstraff i mellom 10-20 dager, og at karenstiden deretter økes flatt med tre år.

– Karenstiden er for lav i dag. Den er også lav om man sammenlikner med Sverige og Danmark. Seks måneders fengselsstraff gir for eksempel kun 3,5 års karenstid. Jeg mener det skal ha konsekvenser at man har brutt Norges lover og regler. Slike konsekvenser kan også ha en allmennpreventiv effekt, sier statsråden.

Norge er internasjonalt forpliktet til å lette adgangen til statsborgerskap for flyktninger, statsløse, norskgifte og personer som ankom Norge før fylte 18 år. Når det generelle kravet til botid heves, er det naturlig å også kreve lengre botid for grupper som Norge er internasjonalt forpliktet til å lette adgangen til statsborgerskap for. For disse gruppene foreslås det at botidskravet heves med to år.

Høringsfristen er 16. oktober 2017.