Ny lov om arv og dødsboskifte (arveloven)

– Lovforslaget er godt tilpasset dagens samfunn. Det er mer moderne og brukervennlig, og skal være lett å forstå både for profesjonelle aktører og for folk flest, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP).

I hovedsak foreslås å videreføre reglene om slektens arverett, den gjenlevende ektefellens og samboeres arverett, og reglene om livsarvingenes rett til pliktdelsarv.

Endringer innebærer blant annet:

• Grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen), øker fra én million kroner til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp.
• Den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på 200 000 kroner for andre livsarvinger enn barn fjernes.
• I motsetning til før, skal man kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om slike eiendeler er verdt mer enn arvingens andel av arven. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet.

Lovforslaget inneholder regler både om arv og om skifte av dødsbo, og erstatter dermed både arveloven og skiftelovens regler om dødsboskifte. Skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd foreslås plassert i ekteskapsloven.

Lovforslaget skal nå behandles av Stortinget. Når en ny lov om arv og dødsboskifte er vedtatt av Stortinget, skal det fastsettes et ikrafttredelsestidspunkt. Det er for tidlig å si noe om når dette vil bli.