Overlevering av forvaltningslovutvalgets utredning

– Forvaltningsloven står helt sentralt i forholdet mellom enkeltpersoner og forvaltningen. Loven skal ivareta borgernes og private virksomheters rettssikkerhet og legge til rette for effektiv saksbehandling. Både endringer i forvaltningens oppgaver og organisering og den teknologiske utviklingen tilsier at det er behov for en ny og oppdatert forvaltningslov, sier justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP).

Utvalget ble oppnevnt i oktober 2015 for å foreta en bred gjennomgang av den gjeldende forvaltningsloven fra 1967, og vurdere behov for endringer på bakgrunn av dagens praksis og digital teknologi.

– Jeg er glad for at utvalget i sitt arbeid har vært særlig oppmerksom på å utforme regler som også er tilpasset kommunalforvaltningen og den nye kommuneloven av 2018. En gjennomgang av hele loven nå legger også til rette for å ta i bruk det effektiviseringspotensialet som ligger i moderne teknologi. I tillegg er det viktig at den nye loven har brukervennlige regler, og et klart og enkelt språk som innbyggerne kan forstå, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).

Forvaltningsloven er viktig for å kunne sikre en god og effektiv saksbehandling for både den enkelte og samfunnet som helhet.

– Utvalget har hatt et omfattende mandat, og det har levert et utkast til en ny generell forvaltningslov som skal ligge til grunn for all offentlig saksbehandling. Jeg ser frem til å sette meg inn i utvalgets forslag og til det videre arbeidet i departementene, sier Tor Mikkel Wara.

Utvalgets egen pressemelding:

Forvaltningslovutvalgets utredning: NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov

Forvaltningslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. oktober 2015 for å foreta en samlet gjennomgåelse av forvaltningsloven og tilgrensende ulovfestet forvaltningsrett. Utvalget legger i dag frem sin utredning: NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov.

I utredningen foreslår utvalget en ny lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning, som er ment å avløse gjeldende forvaltningslov fra 1967. Selv om dagens lov i hovedtrekk er velfungerende, mener utvalget at endringer i forvaltningens organisasjon, arbeidsmåte og oppgaver, sammenholdt med endringer i borgernes forventninger til offentlig forvaltning, den teknologiske utviklingen og nye internasjonale forpliktelser gir grunn til endringer på flere punkter. Dette gjøres best ved å gi en ny lov.

Forvaltningens saksbehandling bør være god, tillitsskapende og effektiv. Den bør ivareta hensynet til den enkelte, men også hensynet til samfunnet. Disse utgangspunktene er så sentrale at utvalget foreslår å ta dem inn i en egen formålsbestemmelse.

Lovforslaget gir en mer fullstendig regulering av forvaltningens virksomhet enn dagens lov. Utvalget har utformet forslaget til lov i tråd med klarspråkidealene. Reglene blir enklere å forstå for borgeren og enklere å bruke for forvaltningen.

Lovutkastet avgrenser sitt virkeområde klarere enn dagens lov. Loven skal først og fremst gjelde for de forvaltningsorganer som hører til staten, fylkeskommunene og kommunene, uansett hvilken virksomhet de driver. Når det gjelder private eller offentlige virksomheter som er organisert utenfor forvaltningsapparatet, foreslås det at loven bare skal gjelde når de utøver offentlig myndighet. Det er lagt vekt på at loven skal fungere like godt i kommunene som i staten.

På samme måte som i dagens lov, foreslås regler om blant annet habilitet, taushetsplikt og saksforberedelse i saker om enkeltvedtak eller forskrift. På mange punkter videreføres reglene i dagens lov, men utvalget foreslår også en rekke endringer av språklig og innholdsmessig karakter. Blant annet foreslår utvalget en utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger innad i forvaltningen, innenfor de rammer personvernforordningen setter. Utvalget foreslår også regler som ikke har noe motstykke i dagens forvaltningslov, blant annet regler om klarspråk, særlige regler for kollegiale organer (nemnder) og mer utfyllende regler om saksbehandlingen i forskriftssaker.

Reglene om klage foreslås i det vesentlige videreført. Når det gjelder statlige organers prøving av kommunale enkeltvedtak, foreslår et flertall at statlige organer bare skal kunne overprøve skjønnet dersom nasjonale eller vesentlig regionale hensyn tilsier det, eller dersom vedtaket er klart urimelig for en part. I tillegg har utvalget funnet grunn til å understreke viktigheten av at klageinstansen har en organisatorisk plassering som gir den tilstrekkelig distanse til underinstansen. Dette vil bidra til å sikre at klageren får en reell toinstansbehandling.

Utvalgets flertall foreslår at reglene om dekning for sakskostnader ikke skal videreføres. Slike regler finnes heller ikke i dansk, svensk eller finsk rett.

Et samlet utvalg foreslår at reglene om partsinnsyn flyttes over til offentleglova. Lovens korttittel bør i så fall endres fra «offentleglova» til «innsynslova». Partens rett til innsyn skal være like vidtrekkende som i dag.

Forslaget legger til rette for videre digitalisering av forvaltningsvirksomheten. De enkelte reglene er teknologinøytrale. Det er lagt til rette for helautomatisert saksbehandling der det egner seg, og det foreslås at beslutningssystemers rettslige innhold som hovedregel skal være offentlig tilgjengelig. Den vide adgangen til informasjonsdeling i staten, fylkeskommunene og kommunene vil gjøre det mulig å utnytte eksisterende informasjon til en mer effektiv saksbehandling som fremmer formålet med de aktuelle lovene.

Utvalget analyserer hva det innebærer at et forvaltningsorgan er «uavhengig». Det drøfter bruken av uavhengige organer i statsforvaltningen og trekker opp retningslinjer for organiseringen og fremtidig etablering av slike organer. I tillegg foreslår utvalget å lovfeste regler om delegasjon av myndighet, om myndighetsmisbruk, om adgangen til å knytte vilkår til avgjørelser om tildeling av ytelser og om ugyldighet.

Samlet vil utvalgets forslag gjøre reglene om offentlig forvaltning mer tilgjengelig, både for forvaltningen og folk flest. Utvalget ser det som et viktig bidrag til at offentlig forvaltning holder en høy standard som gir grunnlag for tillit fra borgerne.

NOU 2019:5 Ny forvaltningslov