Regjereringen reetablerer straffelovrådet og ber dem vurdere nye virkemidler for å bekjempe gjengkriminalitet

– Både samfunnsutviklingen og endringer i kriminalitetsbildet vil kunne tilsi at det foretas større eller mindre endringer i straffelovgivningen. For å sikre at lovgivningen holder høy kvalitet, mener jeg at det fortsatt er behov for et eksternt, permanent ekspertorgan som kan bistå departementet med å utrede og legge frem forslag til endringer, sier justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (FrP).

Straff er det mest alvorlige inngrepet staten kan foreta overfor den enkelte. Samtidig er strafferettspleien viktig for at myndighetene skal kunne skape trygghet i samfunnet og verne om enkeltindividers fysiske og psykiske integritet. Det er derfor viktig å sørge for at straffelovgivningen holder høy kvalitet.

Det nye straffelovrådet skal utrede og legge fram forslag om endringer i straffelovgivningen etter nærmere oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Rådet består av fire faste medlemmer og skal ledes av professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Linda Gröning. I tillegg kan departementet ved behov supplere rådet med personer med særskilt kompetanse, som kan tre inn som medlemmer for det enkelte oppdrag. Det tidligere Straffelovrådet ble opprettet i 1947. Rådet har avgitt en rekke innstillinger om endringer i straffelovgivningen, men har siden 2000 ikke vært gitt nye oppdrag.

Skal ramme kriminelle gjenger

Som første oppdrag vil det nye straffelovrådet bli bedt om vurdere om det er grunn til å foreslå et straffebud som rammer deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger og organisasjon.

– Det er viktig at aktørene i straffesakskjeden har de verktøyene de trenger for å kunne bekjempe denne typen kriminalitet. I vurderingen av hvilke tiltak som det er mest nærliggende å se på, har vi vært lydhøre for innspill fra aktørene. Det er de som kjenner best hvor skoen trykker, sier justisministeren.

Straffelovrådet vil også bli bedt om å vurdere endringer i reglene om inndragning av straffbart utbytte. Straffelovrådet skal særlig være oppmerksomme på lovendringer som kan gjøre inndragningsreglene til et mer effektiv kriminalpolitisk virkemiddel for å bekjempe gjengkriminalitet.

– De spørsmål som Straffelovrådet nå blir bedt om å utrede, er krevende både faglig og prinsipielt. Jeg er trygg på at Straffelovrådet, som består av svært kompetente medlemmer, vil bidra til å sikre at en utredning om disse spørsmålene holder høy faglig kvalitet, sier Kallmyr.

Straffbare handlinger begått av personer med tilknytning til gjengmiljøer og kriminelle organisasjoner representerer en betydelig kriminalitetsutfordring. Den negative utviklingen i gjengmiljøene på det sentrale Østlandsområdet reiser spørsmål om det er behov for å se på nye tiltak som kan bidra til å redusere kriminelle gjenger og organisasjoners evne til å fungere som en organisatorisk plattform for å begå kriminelle handlinger, samt forhindre nyrekruttering. 

Medlemmer av Straffelovrådet

Leder:

• Professor Linda Gröning, Bergen

Faste medlemmer:        

• Lagdommer Susann Funderud Skogvang, Tromsø
• Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther, Nedre Eiker
• Advokat Anders Brosveet, Oslo
• Medlemmer oppnevnt for oppdrag om gjengkriminalitet:
• Politiadvokat Line Steen Presthus, Oslo
• Politioverbetjent Rune Utne Reitan, Oslo