Veien videre etter fem år med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 72 – 2019 | Dato: 26.08.2019
Mange unge har fått hjelp gjennom de nye straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, men det er utfordringer knyttet til gjennomføringen. Det viser sluttrapporten for følgeevalueringen av straffereaksjonene.
Rapporten «Mellom hjelp og straff – fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?» er skrevet av forskerne Therese Andrews og Ann Kristin Eide ved Nordlandsforskning. Les rapporten hos Nordlandsforskning
Ordningene krever tverrsektorielt samarbeid
Det er et overordnet mål at barn ikke skal være i fengsel. I 2014 innførte regjeringen to nye straffereaksjoner, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, for å få unge lovbrytere ut av kriminalitet gjennom tett oppfølging.
Siden oppstarten og fram til 2018, har 200 ungdommer fått ungdomsstraff og 1 504 ungdomsopppfølging. Rapporten til Nordlandsforskning viser blant annet at det kan gå lang tid fra lovbruddet blir begått til oppfølgingen starter. Da er faren for nye lovbrudd stor og arbeidet med å følge opp ungdommene blir vanskeligere.
– Videre peker rapporten på mangler ved det offentlige hjelpeapparatet som skal bidra med tiltak under straffegjennomføringen. Arbeidet mot kriminalitet generelt og ungdomskriminalitet spesielt er et felles tverrsektorielt ansvar, sier statssekretær Kristoffer Sivertsen (Frp).
– Konfliktrådene har dessuten ikke egne tiltak. De er derfor helt avhengige av tett og godt samarbeid med blant annet helsetjenesten, barnevernet, skolen og NAV for at ungdommene skal få den hjelpen de har behov for, uttaler statssekretæren videre.
Vil vurdere regelendringer
Rapporten ble 22. august presentert på et seminar arrangert av departementet, og underveis kom både forskerne bak rapporten, Konfliktrådet og Barneombudet med viktige innspill og forslag.
– Departementet vil selvsagt gå grundig gjennom rapporten, og vurdere ulike regelverksendinger slik at reaksjonsformene fungerer bedre. Denne rapporten kommer med svært nyttige innspill, avslutter Sivertsen.
Om straffereaksjonene
Ungdomsstraff retter seg mot ungdom som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet, og er et alternativ til fengselsstraff eller de strengeste samfunnsstraffene. Ungdomsstraff kan vare i inntil tre år.
Ungdomsoppfølging er for ungdom som har begått ett eller flere lovbrudd og kan vare i opptil ett år.
Begge straffereaksjonene forutsetter at ungdommen har et oppfølgingsbehov, og bygger på prinsippene om gjenopprettende prosess, der ungdommen står til ansvar for sine handlinger overfor fornærmede i et ungdomsstormøte, dersom fornærmede ønsker det.
Det lages en ungdomsplan som ungdommen forplikter seg til å følge. Planen skal inneholde tiltak for å forebygge ny kriminalitet og bidra til en positiv utvikling. Ungdommene følges tett opp av ungdomskoordinatoren og et oppfølgingsteam.