Endringer i arveloven – landbrukseiendommer i dødsbo

–Det er viktig å sikre at jorda holdes i hevd og at eiendommen ikke blir stående ubebodd i årevis, selv om arvingene bruker lang tid på å gjennomføre skiftet, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

For noen dødsbo kan det ta mange år før boet er gjort opp og arven fordelt. Inngår det en landbrukseiendom i et slikt bo, kan driften av eiendommen lide under fraværet av en aktiv eier. Også driften av omliggende eiendommer kan påvirkes negativt, for eksempel ved behov for samtykke til utvikling av felles prosjekter i området.

- Det er både viktig og riktig at vi nå får på plass en frist for hvor lenge landbrukseiendommer kan ligge i dødsbo. Dette vil bidra til raskere eierskifte ved dødsfall, slik at gårder ikke blir liggende brakk i mange år. Denne fristen vil føre til mer aktiv gårdsdrift, bosetting og aktivitet i lokalsamfunn rundt om i landet, og det er positivt, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

I en proposisjon om endringer i arveloven som ble fremmet i dag, foreslår regjeringen at hvis det i dødsboet inngår en landbrukseiendom som består av minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog, må eiendommen være overført til en ny eier innen tre år fra arvelaterens død.

I dag er det ingen tidsfrist.

Prop. 21 L (2020–2021). Endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.)