Foreslår ny inkassolov

– Inkassoregelverket er modent for endring. Det gjelder både salærreglene og andre regler. Jeg vet at arbeidsgruppen har kommet med mange nyskapende forslag, som særlig styrker posisjonen til dem som skylder penger, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Arbeidsgruppen fikk i oppgave å se på nærmere angitte problemstillinger, og foreslår blant annet, gjennom tre ulike forslag, en reduksjon på til sammen nærmere 50 prosent av inkassobransjens salærinntekter.

Last ned rapport: 

• Gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven (PDF)

Reduksjonen gjelder særlig småkrav. Arbeidsgruppen foreslår at de samlete gebyrene inkassoforetakene kan kreve i en vanlig prosess, blir satt ned fra 700 kr til 420 kr for krav til og med 500 kr. Samtidig som man vil halvere purregebyret som kreditorer kan legge på ubetalte regninger, fra 70 til 35 kr.

– Jeg vil takke arbeidsgruppen for arbeidet de har gjort. Dette er en grundig rapport med mange nyskapende forslag. Problemstillingene arbeidsgruppen så på, gjelder store deler av inkassoregelverket, og resultatet er at de foreslår en helt ny lov og en helt ny forskrift. Jeg ser fram til å følge opp saken videre. Det vil kunne ta noe tid før en helt ny lov og en ny forskrift vil kunne tre i kraft, derfor vil jeg jobbe for å få satt ned salærene i det gjeldende regelverket raskt, sier Mæland.

Arbeidsgruppen ble nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet i oktober 2018 for å se på nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven, blant annet organisering og ansvar, salærer og god inkassoskikk

• Arbeidsgruppens mandat og medlemmer 
   

Arbeidsgruppens pressemelding:

Gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven

En arbeidsgruppe som har gjennomgått nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven, har i dag lagt fram sin rapport.

Inkassoloven regulerer utenrettslig inndriving av forfalte pengekrav. Loven gjelder både for fordringshaveres inndrivning av egne krav (egeninkasso) og for inkassoforetaks inndrivning av krav på vegne av fordringshavere (fremmedinkasso). De fleste av reglene gjelder bare for inkassoforetak. Det er heller ingen effektive håndhevingsmekanismer der fordringshavere selv bryter inkassoregelverket. Inkassoloven skal både ivareta hensynet til en effektiv inndriving og hensynet til skyldneren. Måten inkassovirksomhet drives på i dag, er annerledes enn da inkassoloven ble til på 1980-tallet, blant annet på grunn av en stor vekst i antall saker og på grunn av at mange deler av inndrivingen er automatisert.

Arbeidsgruppen ble nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet i oktober 2018. Arbeidsgruppen har sett på følgende temaer:

• organisering av og ansvar for inkassovirksomheten
• kompetansekrav
• utkontraktering (bruk av kontraktsmedhjelpere)
• krav til saksgangen
• dekning av kostnader ved utenrettslig og rettslig inndriving
• god inkassoskikk
• inndriving av konserninterne krav
• klientmiddelbehandling
• personopplysninger
• sanksjoner

Arbeidsgruppen har gjennomgått store deler av inkassoregelverket og foreslår en ny inkassolov og en ny inkassoforskrift. Et viktig formål med arbeidet har vært å utarbeide et regelverk som er lettere tilgjengelig enn dagens regelverk.

Arbeidsgruppen foreslår gjennom tre ulike forslag en reduksjon på til sammen rundt 50 % av inkassobransjens salærinntekter. Reduksjonen gjelder særlig småkrav. Arbeidsgruppen foreslår en ny salærmodell der det kan tas gebyr for ulike inkassotiltak, i stedet for dagens maksimalsatser (lett og tungt salær). Salærmodellen er beregnet å medføre en reduksjon i inkassoforetakenes samlete inntekter på 30–35 %. Reduksjonen er klart størst for småkrav. Videre foreslår arbeidsgruppen en halvering av skrivesalæret som fordringshavere og inkassoforetak kan ta for utleggsbegjæringer. Forslaget om halvering av skrivesalæret er anslått å medføre en reduksjon i inkassoforetakenes samlete inntekter på 7 %. Videre foreslår et flertall i arbeidsgruppen utvidet plikt til sammenslåing av krav som er anslått å medføre en reduksjon i inkassoforetakenes samlete inntekter på rundt 10 %.

For fordringshavere som inndriver krav selv, foreslår arbeidsgruppen en halvering av purregebyret, fra 70 til 35 kroner. Et flertall foreslår at fordringshaverne ikke skal kunne sende inkassovarsler, men de står fritt til å informere i en purring om at saken oversendes til inkasso. Arbeidsgruppen foreslår også at fordringshaverne får mulighet til å ta gebyr for én purring mer enn i dag. En samlet arbeidsgruppe foreslår at fordringshavere heller ikke skal kunne ta gebyr for å sende betalingsoppfordringer. Betalingsoppfordringene fordringshaverne sender selv, har ingen juridisk funksjon ut over å være gebyrdrivende.

Bakgrunnen for forslagene om reduksjon i salær- og gebyrnivået er at automatisering har ført til en betydelig kostnadsreduksjon, særlig ved inndriving av småkrav og ved fordringshavernes egen inndriving av forfalte pengekrav.

I 2017 ble det sendt inn 332 930 utleggsbegjæringer, hvorav 92 751 av kravene hadde hovedstol på under 2500 kroner. Hver utleggsbegjæring koster nå skyldneren til sammen 3164 kroner i skrivesalær til inkassoforetakene og gebyr til staten – uavhengig av kravets størrelse. I tillegg kommer utenrettslige inndrivingskostnader. Foruten at utleggsbegjæringene innebærer en belastning for skyldnerne, medfører de en betydelig arbeidsbyrde for namsmyndighetene. Arbeidsgruppen foreslår flere regler som skal redusere antallet utleggsbegjæringer. Et av forslagene er halvert skrivesalær, som nevnt over. Arbeidsgruppen foreslår også to saksbehandlingsregler som skal forhindre unødvendige utleggsbegjæringer. Den ene saksbehandlingsregelen gjelder plikt til å undersøke i løsøreregisteret om skyldneren nylig er registrert med intet til utlegg. Er skyldneren nylig registrert med intet til utlegg, foreslår arbeidsgruppen at inkassoforetaket som hovedregel ikke kan begjære tvangsfullbyrdelse. Den andre saksbehandlingsregelen gjelder plikt til å tilby skyldneren å signere et gjeldsbrev eller en annen skriftlig erklæring som avbryter foreldelse, før inkassoforetaket eventuelt tar et rettslig skritt for å avbryte foreldelse. Et flertall i arbeidsgruppen foreslår dessuten at inkassoforetak ikke kan dekke rettslige kostnader for fordringshaveren, dvs. et forbud mot å avtale no cure no pay for rettslige kostnader. Hensikten med det siste er å involvere fordringshaveren mer ved vurderingen av om rettslige skritt bør tas.

Arbeidsgruppen foreslår også flere andre konkrete regler for saksgangen som vil styrke skyldnernes posisjon. Det gjelder både regler som vil komme alle skyldnere til nytte, f.eks. regler om kommunikasjon, og regler som kommer særlige skyldnergrupper til nytte, f.eks. mindreårige, voksne med verge og skyldnere med store betalingsvanskeligheter.

Arbeidsgruppen antar at et lettere tilgjengelig regelverk, klarere regler om organisering og ansvar, kompetanseheving og mer nyanserte reaksjoner ved brudd på regelverket vil føre til bedre kvalitet i inndrivingen.

For fordringshavere som inndriver egne krav, foreslås det langt mindre omfattende plikter enn for inkassoforetak.