Norge starter prosessen med relokalisering fra Hellas

– Justis- og beredskapsdepartementet har i dag informert UDI og bedt dem om å starte prosessen med relokalisering fra Hellas. Vi har ventet på at 8 land skulle relokalisere, men nå er situasjonen i Hellas av en slik karakter at vi vil fremskynde denne prosessen. Norge vil hente 50 asylsøkere til Norge, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Justis- og beredskapsdepartementet vil ta kontakt med relevante land og institusjoner i Brüssel gjennom delegasjonen vår der og meddele at vi henter 50 asylsøkere gjennom relokaliseringsordningen. Fremdriften er betinget av blant annet utviklingen av covid-19-situasjonen.

– Vi velger å hente sårbare familier fra Syria med barn, familier som med stor sannsynlighet vil kvalifisere til opphold. Dermed unngår vi en pull-effekt overfor migranter som ikke har rett til beskyttelse. Det blir en krevende prosess under disse forholdene, men vi har gode systemer og dyktige fagfolk som har erfaring med slikt arbeid, sier justisministeren.

Greske myndigheter står overfor en svært vanskelig oppgave med å finne husrom til et stort antall mennesker i en situasjon hvor det er utbrudd av covid-19 i den samme gruppen. Dette vil gjøre hjelpearbeidet og evakueringen vanskelig.

– Norge bidrar med å hjelpe Hellas, samtidig står norsk asylpolitikk fast. Det er behov for en ordning som sikrer varig og bindende ansvars- og byrdefordeling for asylsøkere til Europa. Samtidig er det viktig at en slik ordning ikke oppmuntrer til mer irregulær migrasjon og styrker smuglernettverkene, sier Mæland.

Norge har tatt et stort ansvar for asylsøkere og migranter i Europa. Norge har over lengre tid gitt omfattende bistand til å styrke det greske asylsystemet. Blant annet gjennom EØS-midlene, har vi de siste 10 årene gitt over 600 millioner norske kroner som skal styrke greske myndigheters evne til å håndtere migrasjonen til landet. En stor del av disse midlene er rettet inn mot sårbare grupper. Norge har tidligere i år satt i gang et prosjekt for å etablere inntil 300 mottaksplasser som vil komme rundt 1000 enslige mindreårige og sårbare migranter til gode. Prosjektet varer til 2024. Prosjektet skal støtte opp under det greske asylsystemet og bidra til at sårbare asylsøkere ivaretas og gis et forsvarlig botilbud. Målet er å styrke evnen til å klare seg selv, enten de skal bo og integrere seg i det greske samfunnet, eller returnere til hjemlandet.