Regjeringen kutter gebyrene ved inndrivelse av pengekrav

– Kreditorene har hatt anledning til å kreve for mye i sakskostnader, og dette har det vært viktig for meg å rydde opp i. Regjeringen har redusert for høye gebyrer både i statlig og i privat sektor. Vi innfører nå nye maksimalsatser for å redusere skyldnerens kostnader, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Tvangsfullbyrdelse er rettslig inndrivelse av et krav med namsmyndighetenes hjelp. For å få dette gjennomført, må kreditoren først skrive en begjæring. Det settes nå nye maksimalsatser slik at skyldnerne bare skal dekke kreditorenes kostnader ved dette arbeidet.

– De nye satsene gir også bedre forutsigbarhet for kreditorer og inkassoforetak og mindre arbeid for namsmyndighetene, sier justisministeren.

Forskriften, som ble vedtatt i statsråd i dag, setter nye maksimalsatser for sakskostnader som kan kreves dekket for begjæringer om:

• Utlegg – maksimalsatsen blir halvert til 586 kroner
• Tvangssalg av løsøre og tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver – maksimalsatsen blir halvert til 586 kroner
• Tvangssalg av bolig – nye maksimalsatser
• Tvangsdekning i finansielle instrumenter, pengekrav og penger – ny maksimalsats på 586 kroner
• Utlevering av løsøre (typisk leasede biler som skal utleveres pga. ubetalt leie) – ny maksimalsats på 586 kroner
• Fravikelse av fast eiendom (blant annet ved ubetalt husleie, utløp av leietid eller oppsigelse) – ny maksimalsats på 586 kroner

Satser og kostnader

Maksimalsatsen er satt til et halvt rettsgebyr (for tiden 586 kroner). For tvangssalg av bolig er satsen satt til ett rettsgebyr (for tiden 1172 kroner), som kan økes til ett og et halvt rettsgebyr (for tiden 1758 kroner) i de tilfellene der tvangssalg blir besluttet gjennomført. Forskriften angir spesielle eller variable utgifter som kan kreves i tillegg til maksimalsatsen.

Maksimalsatsen ved utleggsbegjæringer er vedtatt halvert fra ett rettsgebyr til et halvt. I 2019 ble det fremmet rundt 450 000 utleggsbegjæringer. – Bare halveringen av maksimalsatsen ved utleggsbegjæringer vil føre til en reduksjon i skyldnernes kostnadsansvar per år på over en kvart milliard kroner, og en tilsvarende inntektsreduksjon for kreditorene og inkassoforetakene, sier justisministeren.

Begrunnelse

Saksøkernes arbeid med begjæringene har blitt mer kostnadseffektivt på grunn av automatisering, og skyldnerne betaler derfor mer enn saksøkerens kostnader i dag. Saksøkeren har krav på dekning av nødvendige kostnader, og ved fastsettelsen av maksimalsatsene er det tatt hensyn til hvor mye arbeid det er med de ulike begjæringene på ulike stadier i prosessen. Saksøkerens nødvendige kostnader skal dekkes, men ikke mer enn det.

Ikrafttredelse 1. februar 2021

Fordi det er nødvendig å endre datasystemer og kvalitetssikre disse endringene, trer de vedtatte endringene i maksimalsatsene først i kraft 1. februar 2021. Finanstilsynet advarte i sin høringsuttalelse mot for rask ikrafttredelse, og viste blant annet til at enkeltstående feil i de automatiserte prosessene kan ramme svært mange skyldnere.

Reduserte gebyrer

Maksimalsatser for sakskostnadene gjelder fra 1. februar 2021 og kommer i tillegg til at regjeringen fra oktober i år satte ned purregebyrer og inkassosalærer. I forslaget til statsbudsjett for 2021 er dessuten det statlige gebyret for utleggsbegjæringer hos namsmannen, tingretten og Skatteetaten foreslått redusert med om lag 500 kroner. Med dette foreslås statens gebyr for sikring av kreditors krav betydelig redusert, noe som innebærer at det påløper en reduksjon av statens inntekter på 279 millioner. Flere av de øvrige statlige gebyrene for tvangsfullbyrdelse ble redusert til selvkost i 2019. I statsråd i dag ble det også foreslått å halvere skrivesalæret for forliksklager i inkassosaker fra ett rettsgebyr til et halvt (for tiden 586 kroner).

Prop. 18 L (2020–2021) Endringer i tvisteloven (halvering av skrivesalæret for forliksklager i inkassosaker)