Vil lagre IP-adresser for å oppklare og hindre overgrep

Kommunikasjon over internett skjer ved bruk av IP-adresser. Når politiet får kjennskap til en IP-adresse som kan knyttes til straffbare forhold, trenger de informasjon fra internettleverandørene om hvilken abonnent som benyttet den aktuelle adressen. I dag er nettleverandørene forpliktet å slette slike data etter 21 dager. Det er altfor kort tid for politiet. Regjeringen foreslår derfor at lagringstiden blir forlenget.

– Nå gir vi politiet et virkemiddel de har bedt om lenge. Stadig mer kriminalitet skjer i det digitale rom og med digitale spor. Overgripere og andre kriminelle skal ikke slippe unna fordi dataene forsvinner, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Internettilbydere har i dag plikt til å slette eller anonymisere data når de ikke lenger er nødvendige for drifts- og faktureringsformål. Dette gjør det tilnærmet umulig å bruke IP-adresser ved etterforskning og forebygging av kriminalitet.

– Ingen andre nordiske land har så kort lagringstid for IP-adresser som Norge, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

– Ett overgrep mot et barn er ett for mye. Det er viktig for regjeringen å gi politiet verktøyene de trenger for å etterforske og hindre alvorlig kriminalitet, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Lagring av IP-adresser innebærer ikke lagring av data om innholdet i kommunikasjon eller om hvem det kommuniseres med. Hensynet til personvern og kommunikasjonsvern er grundig vurdert i utarbeidelsen av forslaget.

– Regjeringen er opptatt av å ivareta hensynet til kommunikasjonsvernet. Det skal derfor være en terskel for når opplysninger om IP-adresser skal kunne utleveres til politiet. Terskel for utlevering og lagringstid for IP-adresser, er noe vi særlig ønsker høringsinstansenes syn på, sier Mæland.

Høringsforslaget blir sendt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.