Bedre rettssikkerhet og økt effektivitet i straffesaker

De fleste norske straffesaker er små og behandles effektivt. Fire av fem saker ble i 2020 behandlet over én dag eller mindre i retten. Samtidig står fem prosent av de største straffesakene for omtrent femti prosent av straffesaksutgiftene.

– Vi vil gi norske dommere et større rom for å styre gjennomføringen av straffesaker og gi retten mer effektive styringsverktøy. Kortere saksbehandlingstid er viktig for tiltalte og fornærmede, og jeg håper dette forslaget vil føre til det, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland  

Det viktigste forslaget er at dommerne aktivt skal styre saksforberedelsen, såkalt aktiv saksstyring. Dette er godt kjent for aktørene i retten fra sivile saker.  

Forslagene legger til rette for økt dommerstyring ved å styrke rettens faktiske grunnlag for saksstyring og ved å gi retten mer effektive styringsverktøy. Sentralt i lovforslaget er fleksible verktøy som skal kunne brukes ved behov og tilpasses den enkelte sak.

Det foreslås blant annet at flere av rettens avgjørelser om saksbehandlingen kan tas skriftlig. Retten skal også få noe mer informasjon om saken på et tidligere tidspunkt for å vurdere om og hva slags saksforberedelse det er behov for. Noen av forslagene gjelder effektivisering og forenkling av styringsverktøy som retten allerede har i dag. En mer vidtrekkende bevisavskjæringshjemmel, er et eksempel på dette.

Det fremmes også forslag om blant annet en strengere fremstillingsfrist for fengsling, noen mindre endringer av bistandsadvokatordningen og en modernisering av reglene for hvordan påtalemyndighetens arbeid skal organiseres.

Proposisjonen er en oppfølgning av Straffeprosessutvalgets utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov, samt forslag i to høringsnotat utarbeidet for å supplere utredningen. Det foreslås endringer i gjeldende straffeprosesslov.

Prop. 146 L (2020–2021) Endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.)