Mer bruk av fingeravtrykk i utlendingssaker

-Vi må ha kontroll på hvem som kommer til Norge. Gjennom opptak og lagring av fingeravtrykk kan vi i større grad forhindre at utlendinger kan reise inn eller oppholde seg i Norge med uriktig eller flere identiteter, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Bruk av biometri styrker ikke bare innvandringskontrollen, men kan også motvirke ulike former for ID- og arbeidslivskriminalitet. Også for de som ikke alltid kan framskaffe sikre ID-dokument fra hjemlandet, vil det være en fordel å ha en identitet i Norge som er «låst» ved hjelp av fingeravtrykk.

-Utlendingsforvaltningen skal ta opp fingeravtrykk i flere sakstyper enn før, i utgangspunktet ved alle søknader om oppholdstillatelse, sier Mæland.

I de fleste tilfeller skal opptak skje på utenriksstasjon, det vil si før innreise til Norge. Det blir også innført en plikt til å medvirke til kontroll av fingeravtrykk. Videre blir det innført vesentlig lengre lagringstid for fingeravtrykk. Dette gjelder særlig for utlendinger som får oppholdstillatelser, men ikke har sterk ID-dokumentasjon fra hjemlandet, og for utlendinger som får avslag på en søknad om opphold eller får vedtak som innebærer at de må forlate Norge.

Fakta om lagringstid:

• Utlendinger som får oppholdstillatelse og har identitet som er bekreftet gjennom dokumentasjon med nødvendig notoritet: fingeravtrykk blir slettet når utlendingen får permanent oppholdstillatelse, men senest 5 år etter innvilgelse eller fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse.
• Utlendinger som får oppholdstillatelse, men ikke har slik bekreftet identitet: sletting etter 20 år.
• Utlending som får endelig avslag på visum eller oppholdstillatelse, blir bortvist eller får en oppholdstillatelse tilbakekalt: sletting etter 10 år.
• Utlending som får visum: 5 år.
• Utlending som blir utvist med tidsavgrenset innreiseforbud: 10 år (fra utreise).
• Utlending som blir varig utvist: tidsubegrenset, slettes når fortsatt lagring ikke er nødvendig.