Ny rapport foreslår mer effektive regler mot korrupsjon

Det er snart 27 år siden den generelle hjemmelen for foretaksstraff ble innført i 1991. Utviklingen siden da tilsier at det er behov for en helhetlig evaluering og revisjon av reglene om foretaksstraff. Det er også grunn til å vurdere en tydeligere og mer effektiv korrupsjonslovgivning.

- Jeg vil takke Knut Høivik for en viktig utredning. Korrupsjon er alvorlig kriminalitet med store konsekvenser for samfunnet. Vi må sørge for å tette eventuelle smutthull og straffe de som er ansvarlige for korrupsjon, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Utredningen vurderer om det er behov for endringer i dagens korrupsjonsbestemmelser i straffeloven for å sikre at Norge ivaretar sine internasjonale forpliktelser. Et av spørsmålene som er vurdert, er hvilken tilknytning som kreves mellom lovbryteren og et foretak for å ilegge foretaksstraff. Høvik foreslår å gjøre det tydeligere i loven at også indirekte korrupsjon ved bruk av mellomledd er straffbart. Han foreslår også at større virksomheter skal ha egne retningslinjer for antikorrupsjonsarbeid.

Et annet forslag er å innføre et krav om subjektiv skyld for å kunne idømme foretaksstraff, som er i tråd med nyere avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Høivik foreslår også at forelegg mot bedrifter og andre virksomheter blir offentliggjort. Åpenhet om omfanget av bøter og bøtenivået kan ha en avskrekkende og holdningsskapende virkning på andre virksomheter.

Utredningen Foretaksstraff og korrupsjon (PDF)