Ny voldserstatningslov

Dagens voldsoffererstatningslov er komplisert og lite tilgjengelig. Ordningen oppleves urettferdig og uforutsigbar, og voldsutsatte må i snitt vente i 420 dager fra de sender inn søknad til Kontoret for voldsoffererstatning, til de får svar på søknaden.

– Det er på høy tid at vi får reformert voldsoffererstatningsordningen, og sørget for at de som er utsatt for alvorlige volds- eller seksuallovbrudd, enkelt og raskt får erstatning for handlingene. Disse menneskene har lidd nok, og når de allerede har gått gjennom en krevende straffesak, bør de slippe å gå gjennom en lang søknadsprosess i tillegg, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Proposisjonen følger opp høringsnotat 4. september 2020 med forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte.

– Jeg har tatt med meg innspillene som har kommet i høringen, og på bakgrunn av disse, er det gjort omfattende endringer i lovforslaget. I proposisjonen videreføres grunntanken om en ordning som er enkel for de voldsutsatte og der skadevolderen holdes ansvarlig. Samtidig foreslås det en ny behandlingsmåte som skal gjøre det mindre krevende for de som har fått saken henlagt etter bevisets stilling å fremme krav om voldserstatning. Samlet vil loven vi i dag fremmer balansere hensynene på en god måte.

Om lag 67 prosent av sakene det utbetales voldsoffererstatning for har vært behandlet av domstolene. I dag må de voldsutsatte selv søke om voldsoffererstatning, men ordningen er ikke godt kjent. Regjeringen foreslår at når retten har dømt noen til å betale erstatning for nærmere angitte volds- og seksuallovbrudd, skal den voldsutsatte umiddelbart få tilbud om å få beløpet utbetalt av staten. I de få sakene der de voldsutsatte har krav som ikke er modne når straffesaken behandles, foreslås det at de voldsutsatte kan fremme søknad om tilleggserstatning for Kontoret for voldsoffererstatning.

– En rask avklaring vil hjelpe de voldsutsatte med å legge hendelsene bak seg og begrense deres økonomiske bekymringer, sier justis- og beredskapsministeren.

I om lag syv prosent av sakene der det utbetales voldsoffererstatning i dag, er straffesaken henlagt etter bevisets stilling. I proposisjonen foreslås det at disse voldsutsatte skal kunne fremme søknad om erstatning for Kontoret for voldsoffererstatning. Av rettssikkerhetshensyn, skal den påståtte skadevolderen være part i saken og kunne motsette seg forvaltningsbehandling. Bringer den voldsutsatte kravet mot den påståtte skadevolderen inn for domstolene, skal staten dekke partenes saksomkostninger slik at domstolbehandling ikke medfører noen økonomisk risiko. Tilsvarende skal gjelde for andre voldserstatningssaker som ikke er behandlet av domstolene.

Ny lov følger alminnelig erstatningsrett, slik at statens utbetaling til den voldsutsatte skal tilsvare det beløpet skadevolderen er ansvarlig for. I tillegg foreslås det en forskriftshjemmel som åpner for å gi regler om at barn som har opplevd vold mot en nærstående, kan gis rett til erstatning også når skadevolderen ikke er ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler.

Prop. 238 L (2020–2021) Lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven)