Økt bruk av omvendt voldsalarm

– Ofrene for kriminalitet skal vite at vi er på deres side. Det er voldsutøveren som skal ha på fotlenken, ikke den voldsutsatte. Regjeringen vil at omvendt voldsalarm skal brukes i flere saker og på et tidligere tidspunkt, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Å bli utsatt for en voldelig handling, for så selv å måtte gå rundt med voldsalarm etterpå, oppleves som en «dobbelstraff» for den som er utsatt for volden. Slik skal det ikke være. Det er voldsutøver og ikke voldsoffer som skal bære byrden i slike situasjoner.

Bruken av omvendt voldsalarm er nær tredoblet siden 2019, riktignok fra et svært lavt nivå. Dette skyldes blant annet at Riksadvokaten og Politidirektoratet har utarbeidet rundskriv og instruks om kontaktforbud med elektronisk kontroll, der det blant annet gis pålegg om at denne reaksjonen oftere skal påstås som del av straffen.

For ytterligere å senke terskelen og gjøre omvendt voldsalarm lettere tilgjengelig som beskyttelsestiltak, har regjeringen sendt på høring et forslag om å åpne for bruk av omvendt voldsalarm også ved brudd på besøksforbud. I dag er det domstolene som beslutter bruken av dette beskyttelsestiltaket 

– Å beskytte ofre for gjentatt vold og frykt er en av våre aller viktigste oppgaver. Når vi nå foreslår at politiet skal kunne ta denne oppgaven, så vil det gå raskere og dermed beskytte de utsatte bedre, sier Monica Mæland.