Oppfølging av politiets arbeid mot IKT-kriminalitet

- Riksrevisjonens rapport fra perioden 2016 - 2019 er grundig og viser først og fremst hvor viktig arbeidet med å styrke politiets digitale tilstedeværelse har vært. Dette er i tråd med mine egne vurderinger, som vi redegjorde for i Politimeldingen til Stortinget juni 2020. Rapporten dokumenterer at det er flere sider ved politiets arbeid med IKT-kriminalitet som kan forbedres, men samtidig har det skjedd mye i politiet i 2019 og 2020. Flere lovforslag er sendt på høring og politiets nasjonale cyberkrimsenter er etablert. Nasjonal strategi for digital sikkerhet og Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse ble lansert i 2019. I strategien for digital sikkerhet er bekjempelse av IKT-kriminalitet et av fem prioriterte områder, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

I stortingsmeldingen orienterte departementet Stortinget om arbeidet med å bekjempe digital kriminalitet gjennom blant annet kunnskapsutvikling, etterretning, forebygging, metode- og regelverksutvikling, etterforskning, internasjonalt samarbeid og rekruttering.

- Riksrevisjonens undersøkelse vil være et godt grunnlag for læring og videreutvikling, men det har skjedd veldig mye på dette området også etter den perioden Riksrevisjonen har undersøkt. Jeg er glad for at Riksrevisjonen har notert seg at Justis- og beredskapsdepartementet har løftet dette, både i politimeldingen og andre dokumenter. Det er mye veldig godt arbeid som gjøres med IKT-kriminalitet i politi-Norge, sier Mæland.

Når kriminaliteten i økende grad foregår i det digitale rom, må politiet og påtalemyndigheten styrke sin evne til å håndtere den. Den må avdekkes, forebygges, forhindres, stanses og iretteføres for å bygge tillit i befolkningen. Kriminalitet i det digitale rom, og digitale virkemidler, er en integrert del av alle kriminalitetsområder.

- IKT-kriminalitet er ikke én sakstype. Det digitale rom utnyttes og utfordres av kriminelle aktører innenfor alle kriminalitetstyper, fra overgrep til vinning. Det er slik vi må tilnærme oss det. Det vil bidra til en bedre forståelse av hvilke utfordringer vi står overfor, sier justisministeren.

Det har skjedd en betydelig utvikling av politiets og påtalemyndighetens arbeid mot kriminalitet i det digitale rom og med digitale virkemidler. Det gir resultater.

- Jeg vil fremheve politiets forebyggende arbeid. De har etablert dialog med barn og ungdom gjennom nettpatruljer og tilstedeværelse i sosiale medier. Det er viktige tiltak i regjeringens satsing på å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge, selv om det ligger utenfor hva denne rapporten har sett på, sier Mæland.

Departementets oppfølging

- I departementets fortsatte oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger vil vi videreutvikle kunnskapsgrunnlaget, bidra med regelverksutvikling, rette oppmerksomhet mot kompetanse og internasjonalt samarbeid, og følge opp dette i departementets styring av Politidirektoratet, sier justisministeren.

En rekke tiltak vil sørge for mer kunnskap, som statistikkutvikling, analyser og økt informasjonsdeling med ulike samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Flere FoU-prosjekter er i gang og under planlegging. Kunnskapsgrunnlaget skal også styrkes gjennom en ny nasjonal trygghetsundersøkelse. Undersøkelsen blir gjennomført våren 2021 av NOVA/Oslo Met, og publiseres mot slutten av 2021.

- Jeg vil om ikke lenge legge frem en strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn. Strategien skal legge grunnlaget for en tverrsektoriell innsats, slik at politi, hjelpeapparat og øvrige aktører samordner sitt arbeid. Det er et viktig mål at befolkningen gjennom råd og hjelp rustes til å håndtere nettrelatert risiko, og på den måten forebygger overgrep, sier Mæland.

Sammen med distrikts- og digitaliseringsministeren har justis- og beredskapsministeren sendt et forslag på høring om å innføre plikt for tilbydere av ekomtjenester til å lagre IP-adresser over tid. Justis- og beredskapsdepartementet har også sendt et forslag på høring for å avgrense etterforsking og påtale i omfattende straffesaker, og å ta inn en bestemmelse i straffeloven som rammer serieovergrep.

- Begge disse forslagene vil, dersom de blir vedtatt, gi politiet mer effektive virkemidler til å forebygge og etterforske IKT-kriminalitet på en mer hensiktsmessig måte, sier Monica Mæland.

Oppfølging i politiet

Politiet må håndtere en krevende balanse mellom de sakene som skal prioriteres og mengden av ressurser som står til rådighet. Politidirektoratet (POD) har allerede igangsatt flere tiltak i politiet som vil bidra til å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i denne rapporten.

• Det pågår et arbeid med Kripos for å tydeliggjøre grensesnittet mellom Kripos/Politiets nasjonale cyberkrimsenter (NC3) og politidistriktene, med frist 1. tertial 2021, jf. anbefalingen om å tydeliggjøre rutiner og ansvar for etterforskning av IKT-kriminalitet.
• I tillegg har POD varslet at politiets kapasitet innen etterforskning av IKT-kriminalitet og sikring av elektroniske spor skal styrkes ytterligere. Det har i seg selv vært en svært viktig prioritering å etablere Enhet for digitalt politiarbeid (DPA) i samtlige politidistrikter.
• POD opplyser at det skal utarbeides en rutine for å styrke politiets håndtering og gjennomgang av digitale beslag for ulike brukergrupper, med fokus på initialfasen.
• POD er i gang med å styrke samordningen av innkjøp og administrasjon av programvare og utstyr i samarbeid med NC3 og Politiets IKT-tjenester (PIT).
• Når det gjelder anbefalingen om å utvikle sentralt lagringsnett slik at det i større grad kan brukes for å analysere innsamlet bevismateriale og støtte etterforskningen, opplyser POD at det pågår en pilotundersøkelse om sentral lagring som inkluderer Politiets IKT-tjenester, Oslo Politidistrikt og Vest Politidistrikt. Funn fra denne undersøkelsen skal danne grunnlag for nasjonal utrulling.

- I perioden Riksrevisjonen har undersøkt (2016-2019), har man gjennomført den mest omfattende reformen politi- og lensmannsetaten har vært igjennom. Arbeidet har vært svært ressurskrevende for store deler av organisasjonen, men har også bidratt til høyere kvalitet på politiets arbeid og at politiet har tatt tak i kriminalitet som tidligere ble for lavt prioritert – ikke minst seksuallovbrudd, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.