PST skal få lagre informasjon fra åpne kilder

-Dette gjør vi for at PST skal kunne følge med på aktivitet på nettet og avdekke nye trusler, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H). Forslaget sendes nå på høring. 

- PST har i sine trusselvurderinger pekt på at aktiviteten på nett er av stor betydning for trusselbildet. Spesielt er de oppmerksomme på økt høyreekstrem aktivitet på nett, hvor det både forekommer rekruttering og radikalisering. I sin siste trusselvurdering gjør PST et poeng av at radikaliseringen på digitale plattformer kan inspirere enkelte til terrorplanlegging og til å gjennomføre terror, noe vi dessverre har fått erfare de siste årene, sier justisministeren.

I dag har ikke PST muligheten til å avdekke den typen radikalisering eller terrorplanlegging fordi de ikke har hjemlene til å behandle åpent tilgjengelig informasjon. Det begrenser PSTs mulighet til å kartlegge ekstreme digitale nettverk og å avdekke strukturerte påvirkningsoperasjoner, fremmed etterretningsvirksomhet, og nye og hittil ukjente trusler.

- Vi må gi PST de verktøyene de trenger for å kunne fange opp radikalisering og mulige fremtidige trusler på nett. Hvis PST i større grad enn tidligere skal kunne vurdere trusselutviklingen i Norge og hvilke trusselaktører vi står overfor, må PST ha de riktige virkemidlene, sier Monica Mæland.

Åpent tilgjengelig informasjon omfatter for eksempel nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt, og blogger. Det omfatter ikke private samtaler på chattetjenester, eposter eller annen kryptert eller privat kommunikasjon.

- Solberg-regjeringen har sørget for å gi politi og PST en rekke virkemidler for å bekjempe radikalisering. Vi har fornyet handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, vi har kommet med en ny kontraterrorstrategi, vi har foreslått at politi og PST skal få større kontroll med hvem som flyr inn i landet vårt, og vi har ferdigstilt Det nasjonale beredskapssenteret for å kunne håndtere skarpe hendelser. Dette har gjort oss tryggere og bedre rustet mot de truslene moderne samfunn står overfor, sier justis- og beredskapsministeren.

- Dette forslaget har personvernmessige konsekvenser. Derfor er dette også grundig omtalt og vurdert i høringsnotatet. Vi foreslår sikkerhetsmekanismer for å redusere de personvernmessige konsekvensene og for å hindre misbruk. Vi åpner ikke for en generell adgang til å kartlegge enkeltindividers aktivitet på nett, sier Mæland.

Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysningene som ellers behandles av PST, og tilgang skal bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse. All bruk av opplysningene skal kunne spores, for å sikre at misbruk kan avdekkes og at EOS-utvalget kan føre kontroll.

Høringsfristen er satt til 7. januar 2022.