Strammer skruen i kampen mot arbeidslivskriminalitet og kriminalitet som rammer barn

En stor utfordring for informasjonsdeling i forvaltningen har vært mangel på klare hjemler for å dele taushetsbelagte opplysninger. Dagens hjemler oppleves ofte som vanskelige og uklare, og konsekvensen av det har vært at slike opplysninger deles i mindre grad enn det regelverket er ment å åpne for.   

Det mest sentrale i forslaget er å innføre en ny hjemmel for å gi forskrift om at taushetsplikt etter forvaltningsloven ikke skal være til hinder for at forvaltningsorganer deler opplysninger med hverandre for å løse oppgaver som er lagt til mottaker- eller avgiverorganet, eller for videre behandling av opplysningene som deles.

– Både arbeidslivskriminalitet og kriminalitet som rammer barn og unge, har store konsekvenser for samfunnet. I koronasituasjonen har vi sett dugnadsprofitører som utnytter velferdssamfunnet vårt, og som må stanses. Ved at offentlige organer i større grad kan dele taushetsbelagte opplysninger, vil vi gjøre det lettere å avdekke at noen har vært innblandet i kriminell virksomhet, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Med regjeringens forslag vil det for eksempel kunne fastsettes i forskrift at offentlig ansatte som er underlagt forvaltningsloven, kan dele ellers taushetsbelagte opplysninger med aktuelle kontrollmyndigheter når man får vite at noen har vært innblandet i kriminell virksomhet.

–  Organer som Arbeidstilsynet, Nav, Skatteetaten og politiet vil nå få bedre muligheter til å utveksle taushetsbelagte opplysninger, noe som gjør det enklere å avdekke arbeidslivskriminalitet. Vi skal ha et seriøst arbeidsliv i Norge, og dette er et viktig grep for å unngå at useriøse aktører får mulighet til å utnytte arbeidstakere, ødelegge arbeidsmarkedet og svindle det norske samfunnet for milliarder av kroner hvert eneste år, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

På syv a-krimsentre rundt om i landet arbeider blant annet politiet, Arbeidstilsynet, Nav og Skatteetaten sammen for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet. De har lenge ønsket å kunne dele mer taushetsbelagt informasjon i arbeidet sitt, men har hatt utfordringer med det rettslige grunnlaget. Det nye forslaget kan gi helt presise rettslige grunnlag for en slik deling.

–  Når noen unndrar skatt, blir skattebyrden større for de ærlige. Skatter og avgifter utgjør 91,7 prosent av inntektene på statsbudsjettet, og er avgjørende for å  finansiere velferdssamfunnet vårt. Dette handler ikke om å betale mest mulig skatt, men om at alle må bidra ved å betale riktig skatt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Mange barn og unge utsettes for ulike former for omsorgssvikt, og dette kan omfatte både vold og andre former for kriminalitet. Det er svært viktig å forebygge at dette oppstår og å bekjempe det på et tidlig tidspunkt når det først skjer. Deling av opplysninger mellom de ulike etatene som kommer i kontakt med barna og deres foresatte, kan være avgjørende for å oppnå dette. 

– En større adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger vil også styrke arbeidet med forebygging av andre typer kriminalitet, sier Mæland videre.

– Vi har sett tilfeller der barn både har blitt drept og utsatt for annen grov vold av sine nærstående, og tilfeller der barn og unge med store personlige problemer har utført drap og annen grov vold. Klare og presise delingsgrunnlag fastsatt i medhold av den nye forskriftshjemmelen vil være helt sentrale for å forebygge og hindre slike tragedier, fortsetter Mæland, som også peker på at mange etater innenfor både stat og kommune deltar i dette svært viktige arbeidet, noe som i særlig grad medfører behov for klare delingsgrunnlag.

Prop. 166 L (2020–2021) Endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling)