Hellas og flyktningkrisa - Norge bidrar med å sikre EUs grenser
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 09.03.2020
Av: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (Dagbladet, 9. mars 2020)
Å styrke kontrollen på de europeiske yttergrensene øker kontrollen på egne grenser. I forbindelse med situasjonen på grensen mellom Hellas og Tyrkia vil Norge bistå den europeiske grensevakten.
I går reiste jeg til Brussel for å møte mine europeiske kollegaer. Sammen med våre europeiske naboer vil vi beskytte Europas yttergrenser og støtte Hellas i den situasjonen som har oppstått.
For å bistå greske myndigheters anmodning gjennom EUs sivile beskyttelsesmekanisme bidrar Norge med UD-midler. Konkret dreier det seg om 500 køyesenger, 1500 madrasser og ti telt.
Dette er i tillegg til de tre tjenestepersonene fra norsk politi som allerede er stasjonert i Hellas. Politiets nasjonale beredskapsstyrke er forberedt på å ivareta internasjonale forpliktelser. Norge kan også bidra med eksperter på dokumentkontroll, identifisering og intervjuer.
Alle Schengen-land er forpliktet til å gjennomføre kontroll på EUs yttergrense, også Hellas. Norge gjennomfører grensekontroll på vår Schengen-yttergrense, og vi er i ferd med å fullføre arbeidet med en beredskapsbestemmelse som kan benyttes ved en betydelig økning i asyltilstrømningen.
Etter en lovendring i 2015 er det blitt enklere å nekte å realitetsbehandle asylsøknader fra utlendinger som har oppholdt seg i trygge tredjeland. Den såkalte «Russlandsinstruksen», som gjelder for asylsøkere som kommer via Russland, videreføres. Jeg vil sammen med utenriksministeren og resten av regjeringen fortløpende vurdere behovet for ytterligere tiltak.
Det er blitt skapt et inntrykk av at veien til Europa er åpen. Det er ikke sant. Det er ingen grunn til at mennesker skal betale store summer til menneskesmuglere og legge ut på den farefulle ferden til Europa.