Verken villedende eller falske nyheter

Klassekampen og Karin Andersen må gjerne være uenig i regjeringens politikk, og hva som er mange eller få avgjøres kanskje av ståstedet. Jeg skal la det være opp til leseren å bedømme det. Tallene er i hvert fall som følger: Siden 2005 har det blitt gitt snaue 205.000 familieinnvandringstillatelser. Av disse tillatelsene er snaue 57.000 familieinnvandring med en person med flyktningbakgrunn. Med andre ord, siden 2005 er over 27 prosent av familieinnvandringstillatelsene gitt til personer som har søkt innvandring til en med flyktningbakgrunn.

Antallet tillatelser vil variere fra år til år. Antallet som søker familieinnvandring med en med flyktningbakgrunn avhenger av hvor mange som søker asyl i Norge. De høyeste tallene de siste årene var i 2016 og 2017, både totalt og relativt sett. I 2015 kom det hele 31.000 asylsøkere til Norge. Da er det ikke rart at det både i 2016 og 2017 ble gitt over 6000 familieinnvandringstillatelser til personer med flyktningbakgrunn. Begge disse årene ble over 40 prosent av familieinnvandringstillatelsene gitt til personer med flyktningbakgrunn.

Er det mange? Der vil nok Karin Andersen og jeg ha ulike svar. Min påstand er følgende: En restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk fører til at færre uten beskyttelsesbehov kommer til Norge. Liberaliserer man regelverket vil nødvendigvis flere få opphold. Hvis flere får opphold, åpner det også for flere søknader om familieinnvandring. Det var mitt poeng.

Det stemmer at asylsøkere ikke er den største gruppen når det kommer til familieinnvandring, men har de siste årene normalt ligget rundt 25 prosent. Og som allerede påpekt, noen år enda høyere. Derfor er jeg trygg på påstanden om at antallet asylsøkere vil påvirke også familieinnvandringen. Det er ikke falske nyheter, det er et faktum.

Er det mange? Der vil nok Karin Andersen og jeg ha ulike svar.