Vi har kontroll på egne grenser, også ved ny asylbølge
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 02.03.2020
Av: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (Innlegg, VG, 1. mars 2020)
Norge følger situasjonen på grensen mellom Tyrkia og Hellas tett. Norske innvandringsmyndigheter er godt forberedt. Vi har de virkemidlene vi trenger og er klare til å oppskalere om det trengs.
De siste dagers utviklinger i Tyrkia og Syria har skapt usikkerhet rundt asylstrømmene til Europa. Vi vet enda ikke hva det vil si for strømmen av flyktninger og migranter til Europa og Norge, men vi følger nøye med på utviklingen.
Skulle Tyrkias åpne grense føre til en stor økning av mennesker som ankommer norske grenser for å søke asyl, er vi forberedt. Det er allerede igangsatt flere tiltak som gjør at vi er rustet til å håndtere og begrense en eventuell økning i asylankomster, og vi har flere tiltak kan innføres ved behov.
I tillegg til at vi har en erfaring etter flyktningkrisen i 2015/2016 som gjør oss bedre rustet enn da, så har vi også fått på plass en rekke innstramminger som gjør det mindre attraktivt å komme hit og enklere å håndtere søknader fra mennesker som ikke har krav på beskyttelse.
Blant annet gjorde vi det enklere å nekte å realitetsbehandle asylsøknader fra utlendinger som har oppholdt seg i trygge tredjeland, og vi ga en egen instruks om hvordan dette skulle praktiseres overfor personer som har oppholdt seg i Russland.
Norge videreførte i november i fjor den midlertidige personkontrollen på indre Schengen-grense i seks nye måneder. Tyskland, Sverige, Østerrike og Danmark gjorde det samme. Indre grensekontroll skjer i fergehavner med anløp fra Danmark, Sverige og Tyskland. Det gjennomføres og intensiverte kontroller i grenseområdet mot Sverige, i Viken.
I tillegg til de strenge reglene som allerede er på plass, er regjeringen også svært nære å fullføre arbeidet med en beredskapsbestemmelse som trår i kraft ved en betydelig økning i asyltilstrømningen, i tråd med Granavolden-plattformen. Dette vil gjøre det enklere å skille mellom flyktninger og personer med behov for subsidiær beskyttelse, som vil få en tillatelse som først danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter en viss tid.
Jeg vil også, sammen med utenriksministeren og resten av regjeringen fortløpende vurdere nye tiltak ved behov, både ved våre egne grenser og de felleseuropeiske grensene.
Med disse tiltakene har vi den kontrollen vi trenger til å være forberedt om asylankomstene skulle øke. Regjeringens restriktive, rettssikre og ansvarlige innvandringspolitikk ligger fast. Muligheten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerett, som vi selvsagt skal ivareta. De som trenger beskyttelse, skal få det. Men asylinstituttet har aldri vært ment til å håndtere den migrasjonen til Europa vi har sett de siste årene.
Norge skal ta ansvar for folk på flukt – samtidig som vi ikke tar et større ansvar enn det vår egen størrelse og bærekraft tilsier.