Vi må stanse overgriperne

Verden er blitt mindre og kriminaliteten har endret seg radikalt de siste tiårene. Vi har sett groteske eksempler på seksuelle overgrep mot barn og unge på nett og at barn ned i 11-årsalderen rekrutteres til voldelige gjenger. Der hvor vi før lærte barna våre ikke at de skulle ta imot godteri fra fremmede, kan overgriperen i dag utgi seg for å være en jevnaldrende gutt eller jente på nett.

Som nyutnevnt justis- og beredskapsminister er jeg stolt over å ha fått det øverste ansvaret for nordmenns trygghet i hverdagen. Det er min jobb å sikre at du og dine opplever trygghet - på skole, jobb, hjemme og på nett.

Krig, terror og kriminalitet skal ikke få ødelegge av verdens beste samfunn. Norge skal være et trygt land å bo i.

Da må vi ha løsninger for din, min og våre barns trygghet.

Det er særlig tre felter jeg ønsker å jobbe med i tiden fremover for å sikre nordmenns sikkerhet: Vi skal gjennomføre viktige forbedringer i den norske beredskapen. Vi skal videreføre en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk.

Og aller viktigst: Vi skal stanse overgrep mot barn.

Barn og unge beskyttes i dag ikke godt nok mot vold og overgrep. Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at 1 av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold. Like mange har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen. Mer enn 1 av 5 har opplevd en eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende.

Samtidig som tradisjonell vinningskriminalitet har gått ned med 36 prosent, øker antall anmeldelser knyttet til overgrep mot barn. Politiet anslår at majoriteten skyldes nettrelaterte saker. Antall anmeldelser for seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år har økt om lag 80 prosent fra 2014, mens antall anmeldelser for seksuell omgang med barn 14 til 16 år har økt med noe over 60 prosent fra 2014 til 2018. Overgrepene rammer barn både i og utenfor Norge.

I løpet av få år har norsk politi etterforsket flere alvorlige og svært omfattende overgrepssaker, ofte med flere hundre fornærmede i hver enkelt sak. Det har vært en stor økning i tips politiet mottar fra aktører i andre land om norske brukere som har lastet ned eller delt overgrepsmateriale. I tillegg til tips fra Interpol og Europol, mottok Kripos om lag 10.500 tips i 2018 fra National Center for Missing and Exploited Children som behandler tips fra tjenestetilbydere på internett lokalisert i USA.

Vi skal sørge for at vi har et politi som har det de trenger for å ta overgriperne. Politireformen har allerede bedret politiets forutsetninger for å gjøre en god jobb på dette feltet - gjennom et løft av etterforskningsfeltet og prioritering av effektiv kriminalitetsforebygging. Etableringen av Nasjonalt cyberkrimsenter i fjor som politiets spydspiss, vil sammen med politidistriktene sikre solid innsats på området fremover.

Utfordringene som politiet møter i arbeidet med å avdekke og etterforske disse lovbruddene beskrives i Kripos sin rapport «Seksuell utnyttelse av barn over internett» fra 2019. Det er et stort problem at mange som opplever seksuelle overgrep ikke forteller det til noen. Terskelen er særlig høy når det kommer til å kontakte politiet.

Det er avgjørende at barn vet hvor de kan få hjelp - og at de faktisk får den hjelpen de trenger. Barn og unges håndtering av nettrisiko henger sammen med hvordan de har det utenfor nettet. Ungdoms erfaringer med vold og overgrep viser at de fleste som har vært utsatt for én type vold eller overgrep, også har opplevd andre former for vold eller overgrep. Dette viser hvor viktig det er at vi ser ting i sammenheng.

Politiet kan ikke møte disse utfordringene alene. Å beskytte våre barn er som alle andre grunnleggende og viktige ansvar: det er en jobb hele samfunnet må ta sin del av.

Forebygging av overgrep involverer barnehager, skoler, fritidsarenaer, helse- og omsorgstjenester og kriminalomsorg. Også ulike medieplattformer og internettbaserte spillmiljøer som barn og unge bruker har et særlig ansvar. Vi bør også se hvordan teknologien kan brukes mer i bekjempelsen av overgrep gjennom innovasjon og offentlig-privat samarbeid.

Regjeringen følger opp tematikken i bredt gjennom Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021), bl.a. med en nasjonal strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn som lanseres senere i år. Samordning, koordinering, bevisstgjøring og kompetansebygging er sentrale stikkord i dette arbeidet.

Oppfølging av ofre og forebyggende innsats rettet mot mulige overgripere er også sentrale temaer. Som del av prioriteringen av innsatsen mot vold og overgrep er det også igangsatt arbeid med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner som skal legges frem i løpet av 2020.