Vi må tåle ytringer uten å svare med vold
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 03.09.2020
Av: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (Innlegg i Aftenposten publisert 2. september 2020)
Er det politiets oppgave å sørge for at Koranen kan bli skjendet, spør forsker Jørgen Lorentzen i Aftenposten 1. september, og går langt i å antyde at politiets rolle under SIANs demonstrasjoner forsterker provokasjonen.
Lorentzen mener at politiet «må se hvordan det blir mulig for sinte ungdommer som føler seg krenket, at også politiet blir et legitimt mål for deres protester.»
Som frie mennesker i et fritt demokrati er ytringsfriheten noe vi nyter godt av hver dag – men også noe vi må tåle fra andre. Det kan være ubehagelig, og til og med provoserende. Vi kan velge å ignorere disse ytringene eller vi kan gå komme med motytringer.
Men å møte ytringer og demonstrasjoner med vold er uakseptabelt.
«Om frihet betyr noe som helst så er det retten til å fortelle folk hva de ikke vil høre,» skrev forfatteren George Orwell.
Jeg har full forståelse for at mange kan føle seg krenket og fortvilet av demonstrasjoner som har som eneste mål å provosere. At man ønsker å reagere er forståelig. Overbevisning og protest er noe ethvert fritt demokrati trenger for å fungere, for å utvikle seg.
Men å være overbevist om at man rettmessig kan ty til vold er en farlig utvikling. Det har historien vist oss, gang på gang.
Videre skriver Lorentzen om SIAN: «De har skreket ut sitt hat mot innvandring og islam, blitt godt beskyttet av politiet og skapt det kaos de var ute etter.» Politiet bør avstå fra å delta på slike demonstrasjoner, avslutter Lorentzen.
Politiet er ikke tilstede ved demonstrasjoner for å bistå eller «godkjenne» de som demonstrerer, eller for å slå ned på motdemonstrasjoner.
Politiet er der for å gjøre jobben sin, som er å forsvare en av våre mest grunnleggende verdier.
De er der for å beskytte enhver som ønsker å benytte seg av friheten til å ytre seg og demonstrere – uten at de skal bli fysisk forhindret eller utsatt for vold.
Dette er en krevende balansegang – både for samfunnet, politiet og menneskene som aktivt tar del i demonstrasjoner og motdemonstrasjoner.
Jeg har full tillit til at politiet tar disse oppgavene på største alvor og etter å gjort gode og grundige avveininger i forkant. Vi har et politi som gjennomfører en av verdens mest grundige politiutdannelser og som nyter høy tillit fra befolkningen. Den tilliten må vi alle kjempe for å bevare, også i fremtiden. Vi stiller høye krav til politiet vårt – og det skal vi fortsette å gjøre.