Vil ikke eksperimentere

Forutsigbarhet og tydelighet på innvandringsfeltet er til det beste for alle. Jeg er opptatt av at Norge skal ta ansvar for folk på flukt - samtidig som vi ikke tar et større ansvar enn det vår egen størrelse og bærekraft tilsier.

Som ny justis- og beredskapsminister har jeg pekt ut tre satsingsområder: Å styrke arbeidet mot vold mot barn og unge, en styrking av beredskapen, og en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk. Norge skal være et trygt land å bo i. Da må vi ha løsninger for din, min og våre barns trygghet. En avgjørende del av denne tryggheten innebærer å føre en ansvarlig innvandringspolitikk.

Muligheten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerett, som vi selvsagt skal ivareta. De som trenger beskyttelse, skal få det. Men asylinstituttet har aldri vært ment til å håndtere den migrasjonen vi har sett de siste årene.

Etter en svært krevende situasjon med flyktningkrisen og stor asylsøkertilstrømning til Norge, har det samlede antallet kvoteflyktninger og asylsøkere gått kraftig ned. I 2019 var antallet kvoteflyktninger høyere enn antallet asylsøkere som kommer uanmeldt over grensen til Norge. Det er bra. Det handler om forutsigbarhet - både for migranten selv og for norske myndigheter. Med en tydelig og forutsigbar innvandringspolitikk forhindrer vi at flere legger ut på en farefull ferd over Middelhavet med høy risiko for eget liv.

Bruk av FNs system for overføringsflyktninger er viktig for å håndtere migrasjonen, både i dag og i årene som kommer.

Avtalen mellom FN, Den afrikanske unionen og Rwanda kan peke mot en bedre modell for framtidig håndtering av irregulær migrasjon. I stedet for å risikere livet over Middelhavet gis mulige flyktninger et trygt oppholdssted i Afrika, hvor de kan få sitt beskyttelsesbehov vurdert. Noen kan komme til Europa som kvoteflyktninger, mens andre kan få beskyttelse lokalt. De som ikke har beskyttelsesbehov må reise tilbake til hjemlandet.

Samtidig som antallet asylsøkere og kvoteflyktninger som kommer til Norge er lavt, kommer det fremdeles mange gjennom familieinnvandring. I 2019 kom om lag 2000 asylsøkere og 3100 kvoteflyktninger til Norge, mens 11800 fikk familieinnvandringstillatelse.

Dette viser hvorfor det er viktig å videreføre en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk. Dette er ikke tiden for eksperimenter. I årene som kommer må vi holde en stø kurs.

Det er en grunnleggende forutsetning for familieinnvandring til Norge at folk må forsørge seg selv. Vi skal fortsatt legge til rette for at folk kan hente sin nærmeste familie til Norge, men det skal ikke være slik at staten skal ta regningen. Derfor har vi strenge inntektskrav for å få familieinnvandring i Norge.

Det er viktig å forhindre at reglene om familieinnvandring undergraves gjennom utnyttelse, og i tråd med Granavolden-plattformen vil jeg vurdere å stramme inn regelverket og fremme tiltak for å forhindre proforma ekteskap, flerkoneri og gjentakende familieinnvandring.

På lang sikt må målet være at folk skal slippe å måtte dra på flukt fra eget land, men tvert imot at vi får spredt viktige prinsipper som rettsstat og demokrati til alle verdens hjørner. Inntil da må vi fortsette å føre en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk.