Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler

-Finansieringssystemet skal bidra til høyere kvalitet og bedre prioriteringer i sektoren. Derfor vil vi at mer av midlene skal fordeles basert på resultater, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Det er en av konklusjonene i stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, som ble fremmet av Kongen i statsråd fredag 27.mars.

I januar 2015 leverte en ekspertgruppe forslag til endringer i finansieringen av universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet er i gang med å gå gjennom disse forslagene. De foreløbige konklusjonene presenteres i denne stortingsmeldingen. Endelig utforming av finansieringssystemet vil bli presentert i statsbudsjettet for 2016.

Resultater spiller en rolle

Regjeringen vil videreutvikle finansieringssystemet for å øke den resultatbaserte andelen av finansieringen over tid. Størrelsen på resultatdelen for hver enkelt institusjon vil avhenge av om de forbedrer seg eller ikke på et utvalg resultatindikatorer. Regjeringen vil vurdere resultatindikatorer som bidrar til at institusjonene styrker arbeidet med utdanningskvalitet, at utdanning og forskning blir mer internasjonal, at mer av forskningen holder toppkvalitet og at institusjonenes bidrag til samfunnsmessig innovasjon og verdiskaping øker.

Videreføring

Hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres altså med en basisdel og en resultatbasert del. Kunnskapsdepartementet skal fortsatt finansiere institusjoner, ikke fagområder eller miljøer. Det betyr at institusjonene får en rammebevilgning som de selv har ansvaret for å prioritere best mulig for å nå sine mål.

 – Meldingen presenterer et godt utgangspunkt for Stortingets behandling av mål og prinsipper for finansieringssystemet. Basert på Stortingets behandling vil jeg presentere et konkret forslag i statsbudsjettet for 2016, sier Røe Isaksen.

Les også:

Pressemelding .-Vi bygger morgendagens samfunn

Meld. St. 18 (2014-2015)