Høring om endringer i forskningsetikkloven

God forskningsetikk er viktig for tilliten til forskning og for å kunne stole på resultatene fra forskning. Både internasjonalt og i Norge har det vært eksempler på juks i forskning som har vært til skade for pasienter.

– God forskningsetikk er imidlertid mer enn å unngå fusk og innebærer ofte vanskelige avgjørelser. Et av de viktigste forslagene Kunnskapsdepartementet har sendt på høring, er derfor at forskningsinstitusjonene skal få et tydeligere ansvar for å legge til rette for og følge opp god forskningnsetikk. Dette kommer i tillegg til det personlige ansvaret hver enkelt forsker har, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Lovendringen som foreslås skal gi et regelverk som gir bedre støtte for forskere. – Først og fremst dreier forskningsetikk seg om å etablere gode rutiner og opplæring for etikk i alle deler av forskningen. Slik får forskerne kunnskap og de rette holdninger til etikk i forskningsarbeidet, sier Haugstad. 

Økt internasjonal konkurranse og publiseringskrav kan føre til publisering av uferdige resultater, oppsplitting av resultater og at enkelte fristes til å bryte anerkjente forskningsetiske normer. Grove brudd kan føre til alvorlige uredelighetssaker, men det også er mange mindre alvorlige brudd og uønsket adferd som det er viktig å rette søkelyset mot. 

– Forskningsinstitusjonene har ulik bevissthet og praksis for forskningsetikk. Slike gråsoner kan reduseres gjennom klare retningslinjer, god opplæring og gode arenaer for bevisstgjøring, læring og diskusjon om etikk og redelighet, sier Haugstad.

For å sikre at alle forskere for den samme gode opplæringen blir det foreslått å pålegge institusjonene et opplæringsansvar. I tillegg skal institusjonene sørge for at etiske retningslinjer er kjent og ha rutiner for oppfølging av saker om mulig brudd på forskningsetiske normer. Den enkelte forsker har også et selvstendig ansvar for å følge anerkjente etiske normer i forskningsprosessen/prosjektet.

–  Lovfestingen vil bidra til å øke bevisstheten om disse spørsmålene, og slik bidra til å forebygge brudd med god etikk, sier Haugstad. 

Departementet ønsker å videreføre og styrke systemet med de nasjonale forskningsetiske komiteene og granskingsutvalg. Disse er viktige i det forebyggende arbeidet. De er også en støtte både for institusjoner og forskere.

Klagerett på uttalelser

Det er i dag ikke klagerett på uttalelser fra forskningsinstitusjoner om vitenskapelig uredelighet eller andre brudd på forskningsetiske normer, men det er klagerett på eventuelle sanksjoner. For tilsvarende uttalelser fra Granskingsutvalget er det gitt klagerett.

–  Denne ulikheten er etter vårt syn uheldig, og vi foreslår derfor likebehandling av alle uttalelser. Vi har vurdert to ulike alternative løsninger. Begge tar utgangspunkt i at forskningsinstitusjonen selv behandler forskningsetiske saker ved den enkelte institusjon. 

Høringsfristen er 31. oktober 2015.