Flere barn får billigere barnehage og gratis kjernetid

– Barnehagen er en viktig arena for integrering og for tidlig innsats. Derfor har regjeringen og samarbeidspartiene gjort barnehageplassene billigere for flere familier med lav inntekt, og vi har gitt flere barn i lavinntektsfamilier rett til gratis kjernetid. Det er et viktig grep for å motvirke sosiale forskjeller, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Barnehagestatistikken for 2016 viser at det er 5 500 flere husholdninger og
8 000 flere barn enn i 2015 som får billigere barnehage. Samtidig er det 8 000 flere barn som får gratis kjernetid.

– Antall barn som benytter begge disse ordningene har økt. Det er gode nyheter for barna. Lav inntekt skal ikke være et hinder for at barn skal få en god start. Vårt mål er at enda flere får muligheten til å benytte seg av et godt barnehagetilbud, sier Røe Isaksen.

Regjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre innførte de nasjonale ordningene som sikrer at ingen familier betaler mer enn seks prosent av inntekten sin for en barnehageplass og gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer fra familier med lav inntekt i 2015.

–  Gode barnehager bidrar til at barn får en god start i livet. Vi er opptatt av å senke foreldrebetalingen for de som har minst, nettopp fordi vi vet at for noen foreldre er prisen en grunn til at de velger å ikke ha barna sine i barnehagen, sier kunnskapsministeren.

Økningen i antall barn i barnehager fra husholdninger med lav inntekt kan delvis forklares med at 3- åringer først fikk rett til gratis kjernetid fra høsten 2016. En del av forklaringen på at flere har fått billigere barnehager, kan være at moderasjonsordningen er blitt bedre kjent.

– Vi ønsker at flere barn fra familier med lav inntekt og med minoritetsspråklig bakgrunn skal gå i barnehage.   I 2016 bevilget vi derfor 10 mill. kr for at kommunene skal jobbe aktivt for å informere om barnehagetilbudet og få flere familier til å benytte det, sier Røe Isaksen.

Fakta: 

• 25 900 husholdninger og 33 300 barn har fått innvilget reduksjon i foreldrebetalingen.
• Det er 5 500 flere husholdninger og 8 000 flere barn enn i 2015.
• 18 200 barn får gratis kjernetid. Det er 8 000 flere enn i 2015.
• Det er 2 900 flere minoritetsspråklige barn i barnehage.
• Kommunene oppgir å ha brukt over 433 millioner kroner til redusert foreldrebetaling grunnet lav husholdningsinntekt. Dette er omtrent en dobling fra 2015.

Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen

• Fra 1. mai 2015 skal ingen husholdninger betale mer enn seks prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Foreldrebetalingen er også begrenset av maksimalprisen, som i 2017 er 2 730 kroner per måned. Den nasjonale prisreguleringen av foreldrebetalingen er en minimumsordning. Kommunene står fritt til å tilby familier en lavere foreldrebetaling enn 6 pst. av inntekten, og/eller sette maksimalprisen lavere.
• For andre, tredje og flere barn er dagens bestemmelser om søskenmoderasjon videreført slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.

Gratis kjernetid:

• 1. august 2015 fikk barn på fire eller fem år i familier med lav inntekt rett til 20 timer i uken med gratis barnehage. Fra 1. august 2016 gjelder ordningen for 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart.
• Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen satt til 417 000 kroner. Inntektsgrensen skal vedtas av Stortinget i forbindelse med det årlige budsjettarbeidet, på samme måte som for maksimalprisen.