Ny ekspertgruppe for barn og unge med spesielle behov
Kunnskapsminsteren fikk råd fra ungdommer
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Nyhet | Dato: 23.03.2017
– Vi ser at barn og unge ikke får de rettighetene de har krav på i barnehagen og på skolen. Tilbudet vi gir til dem som trenger spesialundervisning er ikke godt nok, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Nå har han fått innspill fra elevene dette gjelder for.
Kunnskapsministeren har satt ned en ekspertgruppe som skal se på hvordan elever med behov for særskilt tilrettelegging skal bli bedre inkludert og få utnyttet sitt potensiale. Ekspertgruppen skal legge til rette for at barn og unges stemmer skal høres og legge til rette for involvering av relevante parter.
– Flere rapporter den siste tiden viser med all tydelighet at det tilbudet vi gir til noen av de elevene som kanskje trenger skolen mest er for dårlig. Rett og slett. Og det er veldig bra at media, Barneombudet, brukerorganisasjoner og ikke minst de unge selv viser hvilke utfordringer vi har, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Viktig å bli inkludert
Denne uken inviterte han derfor til en konferanse der ungdom med behov for tilrettelagt undervisning kunne fortelle hvordan de selv har opplevd skolen og hvordan de selv mener de kan få bedre opplæring og bli mer inkludert.
– Jeg ser frem til å høre deres historier og råd om hvordan vi kan jobbe videre med dette, og hva dere mener ekspertgruppen bør være mest opptatt av i sitt arbeid, avsluttet Røe Isaksen sin tale før ungdommene entret scenen.
De fire ungdommene fortalte om sine synspunkter. Daniel Lie snakket om at manglende kunnskap hos lærere og forventninger har ført til at han har store hull i sin egen kompetanse, noe som har ført til økende vansker ut over skolegangen. Henning Knutsen snakket om at selv om flere har samme diagnose, så er ingen like, og at man bør behandles som et individ. Margrethe Skinderhaug var oppgitt over at det ikke blir forventet at de skal lære noe. – Sånn skal det ikke være, sa Margrethe Skindervik fra ADHD Norge.
Elevene var enige om at det er viktig å være inkludert i klassens sosiale og faglige felleskap. – God pedagogisk tilrettelegging i mindre klasser eller grupper vil sikre at hørselshemmede integreres i et sosialt miljø. Da får de bedre selvtillit enn hvis de blir tatt ut av klassen, og slipper å se på seg selv som ekstraarbeid eller annerledes, sa Sigrid Tofte Thiis.
Et annet viiktig moment var at lærerne må være faglig sterke og ha kunnskap om for eksempel hørselshemming. – For å sikre god kunnskap om hørselshemming i klassen trenger vi å ha de samme lærerne over lengre tid. Det fine med tilrettelegging for hørselshemmede er at det gir et bedre klassemiljø for alle elevene, ikke bare for oss som trenger det mest.
Ingen quick-fix
Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, som hadde sin første samling, fikk med seg innspill i det videre arbeidet, både fra kommuner, skoler, representanter for foreldre i skole og barnehager, fra Statped, IKT-senteret og fra Barneombudet.
– Det jeg forventer av dem er rett og slett at de gjør en ærlig gjennomgang og gir klare og tydelige råd uten at de dermed behøver å forenkle eller late som at dette er en quick-fix, sa Røe Isaksen.