Organiseringsprosjektet vurderer konkrete modeller

Målet til organiseringsprosjektet er å forenkle og forbedre organiseringen av de underliggende virksomhetene til Kunnskapsdepartementet, og vurdere oppgavefordelingen mellom dem og departementet.

Prosjektet har valgt å dele arbeidet i to. Delprosjekt 1 ser på virksomhetene som utfører ulike forvaltningsoppgaver og tjenester for barnehagen, grunnopplæringen og kompetansepolitikken. Delprosjekt 2 ser på virksomhetene innenfor universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren.

- Vi har nå kommet frem til konkrete modeller som vi ønsker å diskutere med virksomhetene. Det er viktig for oss å høre hva de mener er fordelene og ulempene med de ulike løsningene, sier prosjektleder Trond Fevolden.

Tverrgående IKT
Prosjektet mener det er mest hensiktsmessig om de aller fleste oppgavene blir løst sektorvis, men de har også vurdert om det er noen oppgaver som bør organiseres på tvers av sektorene. De vurderer et organ som jobber tverrgående med IKT, helt fra barnehagen og opp til høyere utdanning. Et slikt tverrgående organ vil få oppgaver fra det som i dag er i Senter for IKT i utdanningen, UNINETT, Utdanningsdirektoratet, Norgesuniversitetet og Kompetanse Norge.  

-Hele kunnskapssektoren må utnytte de mulighetene som ny teknologi skaper, og vi må vurdere om virksomhetene i fellesskap kan oppnå bedre løsninger til en lavere pris. Omfanget av IKT-oppgaver som blir i de øvrige modellene vi har foreslått, vil avhenge om vi oppretter et slikt tverrgående organ, sier Fevolden.

Et tverrgående IKT-organ vil kunne få ansvar for standardisering og felles utnyttelse av IKT-infrastruktur inn mot utdanningen, felles rammeavtaler for tjeneste- og systemleveranser, økonomiske virkemidler for økt bruk av IKT og pedagogiske virkemidler på utdanningsområdet.

Tre modeller i delprosjekt 1

I delprosjekt 1 har prosjektet kommet frem til tre ulike modeller:

• Modell 1: En virksomhet
  I denne modellen er alle oppgaver innenfor barnehage, grunnopplæring og kompetansepolitikk samlet i én virksomhet. Modellen innebærer at Kompetanse Norge, Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i utdanningen blir slått sammen.
  
  
• Modell 2: To virksomheter
  I denne modellen er oppgavene samlet i to virksomheter. Den ene dekker barnehage og grunnopplæring for barn og unge, inkludert IKT-oppgaver, mens den andre dekker all opplæring for voksne, inkl. grunnopplæring, samt kompetansepolitikk. I denne modellen vil Senter for IKT i utdanningen og Utdanningsdirektoratet bli slått sammen, mens Utdanningsdirektoratets oppgaver innen voksenopplæring vil bli flyttet over til Kompetanse Norge. I denne modellen blir statlig ansvar innen grunnopplæringen delt mellom to virksomheter: én for barn og unge og én for voksne.
  
  
• Modell 3: To virksomheter  
  Også i denne modellen er det to virksomheter: én for kompetansepolitikk og uformell voksenopplæring, og én for barnehage og grunnopplæring av barn, unge og voksne. I denne modellen vil Senter for IKT i utdanningen og Utdanningsdirektoratet bli slått sammen, mens Kompetanse Norge blir lite endret. I denne modellen beholdes alt statlig ansvar for grunnopplæringen i én virksomhet, uavhengig av elevens alder.
  

Fire modeller i delprosjekt 2

I delprosjekt 2 har prosjektet kategorisert oppgavene etter hvem de i hovedsak utføres på vegne av – departementet eller institusjonene.

-De fleste av dagens virksomheter har begge typer oppgaver. Når vi har plassert de ulike virksomhetene i de nye modellene, har vi sett på hva slags oppgaver de har mest av, forklarer Fevolden.

I delprosjekt 2 har prosjektet kommet frem til disse fire modellene:

• Modell 1: En virksomhet
  I denne modellen samles alle oppgaver, både for departementet og oppgaver for institusjonene, i ett forvaltningsorgan. Det nye organet vil få oppgaver som i dag ligger hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Norgesuniversitetet (NUV), Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR), UNINETT, BIBSYS, Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), CERES og departementet. I tillegg kommer forvaltningsoppgaver departementet i dag har lagt til Universitets- og høgskolerådet (UHR).

 

• Modell 2: To virksomheter
  I denne modellen er oppgavene samlet i to virksomheter. Den ene får hovedvekt av oppgaver for departementet, og vil bestå av oppgaver som i dag ligger i NOKUT, SIU, NUV, UHR, PKU, NSR og departementet. Den andre virksomheten får hovedvekt av oppgaver for institusjonene, og vil bestå av oppgaver som i dag ligger i UNINETT, BIBSYS, CERES og DBH.

 

• Modell 3: Tre virksomheter                                                              
  Denne modellen er lik modell 2, bortsett fra at internasjonalisering er beholdt i en egen virksomhet. I denne modellen vil altså SIU være organisert som i dag, men med eventuelle justeringer i porteføljen.
  

 

• Modell 4: Fire virksomheter
  Også denne modellen bygger på skillet mellom oppgaver for departementet og oppgaver for institusjonene.  I denne modellen blir oppgavene som i hovedsak utføres for departementet delt opp ytterligere. Her ligger oppgaver knyttet til tilsyn, kontroll og myndighetsutøving i et organ, og oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling i et annet. Det kan vurderes om internasjonalisering skal ligge i eget organ (SIU) eller om oppgaven skal knyttes til et av de to øvrige forvaltningsorganene med hovedvekt av oppgaver for departementet.
  

Prosjektet legger til grunn at det også i ny organisering fortsatt er behov for å organisere enkelte oppgaver i organisasjonsformen AS. Det gjelder for eksempel oppgaver som i dag ligger i UNINETT og dagens NSD (minus DBH).

 

Politikerne bestemmer

Prosjektet foreslår gjennomgående større virksomheter enn i dag.

-I et slikt arbeid kan man ta ulike utgangspunkt. I stedet for å begynne med dagens organisering, samlet vi først alle virksomhetene i en sekk. Så begynte vi å se på de ulike oppgavene: Hvilke oppgaver er det gode grunner for å ta ut av denne sekken. Slik har vi kommet frem til de modellene vi sitter igjen med, sier Fevolden.

Fevolden understreker at det ikke er prosjektet som skal bestemme hvordan organiseringen skal være.

-Vi skal gi våre beste råd, og så er det opp til politikerne å fatte den endelige beslutningen. Vår jobb er å lage et best mulig beslutningsgrunnlag, og derfor er vi veldig opptatte av å jobbe tett sammen med virksomhetene, sier Fevolden.

I forkant av møtet med virksomhetene 15. februar, har prosjektet sendt ut et brev hvor de redegjør for de ulike modellene.

-Dersom noen av virksomhetene ønsker at vi kommer og forteller mer om prosjektets arbeid, gjør vi selvsagt også det. Vi ønsker å ha en mest mulig åpen prosess, og vil ha alle synspunkter på bordet, sier Fevolden.

Tydelige mål

I mandatene for delprosjektene er det satt opp tre kriterier for valg av modeller:

• Bedre måloppnåelse i sektoren
• Effektiv forvaltning og oppgaveløsning, altså å løse oppgavene med lavest mulig kostnad slik at man får mest igjen for pengene.
• Legge til rette for lokalisering utenfor Oslo

- Det er et politisk mål å legge til rette for statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Det er ofte enklere å få til hvis man kan bygge videre på eksisterende fagmiljøer som allerede ligger utenfor Oslo, slik som for eksempel Senter for IKT i utdanningen har i Tromsø, sier Fevolden.

 I tillegg har prosjektet satt opp fire hensyn som vil bli vektlagt:

• Departementet skal styrkes som sekretariat for politisk ledelse
• Oppgaver bør løses på det lavest effektive forvaltningsnivået
• Det bør være en klar arbeids- og rollefordeling
• Det bør være tilstrekkelig solide fagmiljøer

- Vi vurderer nå modellene opp mot disse kriteriene og hensynene. En viktig milepæl er møtet med virksomhetene den 15. februar, hvor vi skal høre deres innspill på vårt arbeid, forklarer Fevolden.

 Faktaboks

• I april 2015 satte Kunnskapsdepartementet ned en ekspertgruppe som fikk i oppdrag å vurdere organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til departementet og dets underliggende organer.
• 6. januar 2016 overleverte denne gruppen sine anbefalinger til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Anbefalingene i rapporten ble sendt på høring med frist i april 2016.
• Organiseringsprosjektet ble opprettet for å følge opp anbefalingene fra rapporten og resultatet av høringen.
• Delprosjekt 1 vil gjennomgå virksomhetene som utfører ulike forvaltningsoppgaver og tjenester for barnehager, grunnopplæring og kompetansepolitikken. Prosjektet skal vurdere oppgaver som i dag blir utført av Utdanningsdirektoratet, Senter for IKT i Utdanningen, Kompetanse Norge, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Kunnskapssenter for Utdanning, NOKUT (arbeid med utenlandsk utdanning relatert til grunnopplæring og kompetansepolitikk), SIU og Kunnskapsdepartementet.
• Delprosjekt 2 vil gjennomgå virksomhetene som utfører ulike forvaltningsoppgaver og fellestjenester/fellesressurser innenfor universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren. Prosjektet vurderer oppgaver som i dag blir utført av BIBSYS, CRIStin (fra 1.1.2017 CERES), FSAT (Fra 1.1.2017 CERES), Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, NOKUT, Norgesuniversitetet, NSD – Norsk senter for forskningsdata, Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, SIU, UNINETT, Universitets- og høgskolerådet (UHR).
• Alt om organiseringsprosjektet finner du på www.regjeringen.no/organiseringsprosjektet/

Brev til virksomhetene januar 2017

Vedlegg til brev til virksomhetene