Mange uten fullført videregående opplæring havner utenfor arbeidslivet

Norge har en relativt høy andel voksne i alderen 25-34 år som ikke har fullført videregående skole. I Norge er andelen 17 prosent. Dette er to prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for alle OECD-land.

– At nærmere 1 av 5 unge voksne ikke har fullført videregående er bekymringsfullt, blant annet fordi det blir stadig vanskeligere å få innpass i arbeidsmarkedet uten videregående opplæring. Det kan gi økonomiske følger, men også en større sjanse for at de faller utenfor  fellesskapet, har mindre tilhørighet og føler mindre mestring. Samtidig går arbeidslivet glipp av folk og kompetanse de trenger, sier Melby.

Education at a Glance er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land om blant annet deltakelse i og gjennomføring av utdanning, utdanningsnivå, ressursbruk og hvordan landene organiserer undervisningen. 

Flere unge fullfører

Samtidig er Norge blant landene med sterkest vekst i fullføring av videregående for dem under 25 år. Mellom 2013 og 2019 økte andelen som fullfører med 8,7 prosentpoeng. Blant dem som begynte i videregående opplæring i 2014 har nesten 80 prosent fullført videregående opplæring, noe som er rekord. Også Island har bedret gjennomføringen i videregående, mens gjennomføringen gikk ned i Finland, Danmark og særlig Sverige i løpet av disse årene.

– Dette er svært positive tall. Regjeringens ambisjon er at ni av ti skal gå ut av videregående med vitnemål i 2030, men det er fortsatt en vei å gå. Derfor har regjeringen lagt frem Fullføringsreformen, som vil bidra til at enda flere fullfører, sier Melby.

Flere lærere per elev og flere kvalifiserte lærere

Regjeringen har jobbet aktivt med å øke rekrutteringen til lærerutdanningene, heve kvaliteten og kvalifisere flere lærere. Det har gitt resultater. I skoleåret 2020/21 er det flere lærere per elev i offentlige skoler enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. I grunnskolen er det i gjennomsnitt 10 elever per lærer, mot 15 elever per lærer som er snittet blant OECD-landene. Antall årsverk gitt av kvalifiserte lærere har også økt gjennom hele regjeringsperioden.

– Målet er at alle elever skal møte en kvalifisert lærer, slik at vi sikrer tidlig innsats og tettere oppfølging av elevene. Derfor har regjeringen brukt over 60 millioner kroner på rekruttering til lærerutdanning og kvalifisering av lærere siden 2017. Vi har gjennomført et stort lærerløft med kompetansekrav, etter- og videreutdanning, firerkrav i matematikk, femårig lærerutdanning og nye karriereveier i skolen, sier Melby.  

Norge bruker størst andel på utdanning

Undersøkelsen viser at det er ingen andre land som bruker mer på skole, utdanning og forskning enn det Norge gjør, målt i andelen av bruttonasjonalproduktet. Gjennomsnittet i OECD var på 4,9 prosent mens Norge brukte 6,6 prosent.

– Satsing på gode barnehager, skoler og gratis høyere utdanning er en viktig årsak til at Norge er et godt land å bo i. Fortsatt satsing på kunnskap og kompetanse er også svaret på hvordan vi skal greie å omstille økonomien vår, håndtere eldrebølgen og å løse klimautfordringene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Norge ligger også høyt på listen over blant annet hvor mye penger vi bruker per elev og student og andelen voksne som deltar i formell eller uformell kompetanseheving.