Åpner for større mangfold av friskoler

Regjeringen sender i dag ut på høring et forslag til ny friskolelov som tillater et større mangfold av friskoler. Samtidig videreføres og presiseres forbudet mot å ta utbytte, og det tydeliggjøres at midlene til friskolevirksomhet i sin helhet skal komme elevene til gode.

• Lenke til høringen

– Vårt utgangspunkt er å lage en lov som kan få bred støtte og stå seg over tid, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Dagens privatskolelov stiller krav om at private skoler må drive på et særskilt grunnlag eller formål for å kunne starte. Dette har i hovedsak begrenset private skoler til skoler med et religiøst grunnlag, skoler som spesialiserer seg på toppidrett, eller skoler som har en anerkjent pedagogikk som Montessori eller Steiner. Den nye loven åpner for et større mangfold av friskoler, slik at flere gode krefter kan bidra til innovasjon og utvikling av skolesektoren. 

– Vi mener vi har funnet en god balanse mellom et regelverk som åpner for noen flere friskoler enn i dag, men som er enda klarere på at offentlig støtte til private skoler skal komme elevene til gode. Det er dessuten på høy tid at loven fra 2007 blir oppdatert i lys av erfaringene vi har gjort de siste årene, sier Røe Isaksen. 

Dagens godkjenningsordning med krav til grunnlag videreføres, men i tillegg åpnes det for private videregående yrkesfagskoler og profilskoler. For å kunne kalles en profilskole må skolen ha spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, eventuelt en alternativ pedagogikk. En profilskole skal representere noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler eller godkjente friskoler. 

Samtidig videreføres og tydeliggjøres forbudet mot å ta utbytte, og det understrekes at drift av frittstående skoler ikke skal være forretningsvirksomhet. Det foreslås nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt til skolene for å sikre at offentlige penger ikke misbrukes. 

– Vi ønsker også å ha anledning til å kunne straffe skoler ved alvorlige lovbrudd. Derfor gir den nye loven mulighet til å gi karantene ved alvorlige brudd på regelverket. Regjeringens vil legge til rette for en sektor med seriøse aktører som representerer et verdifullt alternativ til offentlig skole. Samlet sett mener vi den nye loven vil bidra til stabilitet og forutsigbarhet for skolene, sier Torbjørn Røe Isaksen. 

Høringsfristen for den nye friskoleloven er 15. januar 2015. 

Noen av forslagene i høringen:
 

• Beholde dagens godkjenningsordning med krav til grunnlag, men tilføye videregående yrkesfagskoler og profilskoler som to nye grunnlag. 

• Endre betegnelsen på godkjenningsgrunnlaget religiøst til livssyn. 

• Endre navnet på loven fra privatskoleloven til friskoleloven. 

• Åpne for at International Baccalaureate skoler kan godkjennes, få tilskudd og få godkjent et ellevte år på grunnskolenivå. 

• Videreføre forbudet mot å drive annen virksomhet. Samtidig bes høringsinstansene om å komme med sitt syn på om det bør foretas en viss utvidelse av adgangen til å drive annen virksomhet, og at lovens forbud mot å ta utbytte også skal gjelde inntekter fra annen virksomhet. 

• Sette kravet til minste elevtall til 30 (mot 15 i dag). Videreføring av kravet til minste elevtall på 10 for utenlandsskoler. Videreføring av smal dispensasjonsadgang fra krav til minste elevtall. 

• Presisere og understreke forbudet mot å ta utbytte, blant annet ved innføring av nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt. Det åpnes også for at det i forskrift kan innføres en ordning som pålegger skolene å vise at handelen er skjedd på ordinære markedsmessige vilkår. 

• Innføre en karantenebestemmelse som gir tilsynsmyndigheten anledning til å ilegge karantene ved alvorlige lovbrudd. Karantenen innebærer at den som er underlagt karantenen ikke kan være involvert i driften ved skoler som søker om nye godkjenninger eller driftsendringer ved eksisterende. 

• Det bes om at høringsinstansens syn på om loven bør endres slik at godkjente friskoler som tilbyr yrkesfaglig opplæring skal gis adgang til å tilby VG3 i skole for elever som ikke får tilbud om læreplass.  Eventuelt bes om hørings-instansenes syn på om en slik adgang bør begrenses til skoler som gir videregående opplæring i små og verneverdige håndverksfag.