Livslang læring og utenforskap

Regjeringen skal utvikle en ny og helhetlig politikk for voksne som har svake grunnleggende ferdigheter. Dette arbeidet skal legges fram i en melding til Stortinget, ”Livslang læring og utenforskap", i løpet av 2015.

Ifølge en rapport fra OECD har over 400.000 voksne nordmenn så svake grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning og IKT at de kan ha problemer med å fungere tilfredsstillende. Mange av disse står utenfor arbeidslivet, og flere av dem som er i jobb står i fare for å falle utenfor på sikt.

Disse problemene er ikke bare store, det kan også se ut til at de vokser. Særlig unge voksne skiller seg negativt ut i OECDs undersøkelse; De skårer lavere enn gjennomsnittet. I de fleste land vi liker å sammenlikne oss med, er det motsatt. Samtidig medfører den teknologiske utviklingen skjerpede krav til arbeidstakere og det vil bli mindre rom for ufaglærte.

Problemet er heller ikke avgrenset til arbeidslivet. Om man sliter med grunnleggende lese- og skriveferdigheter, vil det også gå ut over evnen til å delta i samfunnet på lik linje med andre borgere.

– Det er disse problemene vi vil se på i stortingsmeldingen, og vi vil finne ut av hvilke mekanismer som fører til at folk havner utenfor arbeidslivet i verdens rikeste land, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Stortingsmeldingen skal utvikle en ny og helhetlig politikk. Ansvaret for opplæring for voksne er i dag uoversiktlig og dessuten delt mellom ulike departementer, direktorater og forvaltningsnivåer. Tiden er inne for å utvikle en helhetlig politikk som tar hensyn til utfordringene folk møter, enten de trenger voksenopplæring, utvidet rett til videregående opplæring eller andre tiltak.

Meldingen skal derfor utarbeides i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

– Jeg ønsker også at vi skal innføre en livslang rett til videregående opplæring, i motsetning til dagens system der man først har en ungdomsrett, og så en voksenrett etter man har fylt 25 år. For mange betyr det at man havner utenfor allerede i 20-årene, sier Røe Isaksen.

Gruppen med voksne som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet eller som har falt ut, er sammensatt.

• Unge voksne som verken er i jobb eller i utdanning.
• Personer som har for svak utdanning, manglende grunnleggende ferdigheter og/eller manglende språkferdigheter til å takle økte krav i arbeidslivet.
• Innvandrere som har mangelfulle språkferdigheter eller utdanning, eller som ikke får anerkjent sin kompetanse.

Det blir viktig å finne målrettede og gode tiltak for disse gruppene i tiden framover. Statistisk Sentralbyrå sine fremskrivinger av tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, viser at det fram mot 2030 vil bli et overskudd i arbeidsmarkedet av personer med kun grunnskole som høyest oppnådde utdanning. SSB konkluderer med at de som ikke har høyere eller yrkesrettet utdannelse, vil oppleve et stadig trangere arbeidsmarked i årene som kommer. Svake grunnleggende ferdigheter og lav kompetanse gir økt risiko for å falle ut av utdanning og arbeid, eller for ikke å komme inn i arbeid.

Dagens utdanningssystem har en stor del av ansvaret for at mange faller utenfor arbeidslivet. I dag vil en betydelig andel av elevene kunne oppleve at de går ut av skolen uten nødvendige verktøy. Om man ikke kan lese, skrive eller regne særlig godt kan veien inn i arbeidslivet bli lang – og veien ut kan bli tilsvarende kort. Målet må være at alle som kan, får bidra i størst mulig grad, i stedet for å henvises til et liv utenfor arbeidslivet.

De som går ut av grunnskolen uten det faglige grunnlaget på plass, faller ofte ut i løpet av det videregående opplæringsløpet. Utenforskapet starter ofte med at skolen, motivasjonen eller helsen svikter. Mange av disse ender opp på NAV. Frafallselever har en dramatisk høyere risiko for å havne utenfor arbeidslivet, og denne gruppen er overrepresentert i alle NAVs statistikker.

I de neste tiårene står vi foran store utfordringer: Andelen eldre øker, og en stadig lavere andel av befolkningen er i arbeid.

Regjeringens mål er å bidra til at den enkelte skal ha kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet.