Flest kvinner tar doktorgrad

• Program for dagen

Det er fortsatt et klart flertall av menn blant professorene. Andelen kvinner har i gjennomsnitt økt med ett prosentpoeng per år de siste ti årene, til 26 prosent i 2014.

– Det er nå mange kvinner på nivået under professor, så rekrutteringsmulighetene fremover er gode. I de kommende årene vil vi også kunne få en utfordring fordi andelen menn i høyere utdanning synker. Vi trenger jevn rekruttering fra både kvinner og menn, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Omfanget av doktorgrads­utdanningen er doblet siden tidlig på 2000-tallet. Norge er nå på linje med øvrige nordiske land.

Av kandidater tatt opp på doktorgradsprogram i 2008, hadde 65 prosent disputert innen seks år. Tallet har variert mellom 63 prosent og 66 prosent de siste fire årene. Dette er lavere enn nasjonale mål for andel fullførte etter seks år i doktorgradsutdanningen, som varierer fra 75 til 85 prosent avhengig av fagområde.

Rekordmange studenter – men mange bruker for lang tid

Tilstandsrapporten viser at aldri før har flere tatt høyere utdanning. I 2014 var det ca. 237 000 studenter ved norske universiteter og høyskoler. Det er en økning på 21 prosent siden 2005. Det er flest studenter på universitetene, men det er betydelig studentvekst på enkelte statlige høyskoler.

– Den nyutdannede som står med eksamenspapirene i hånden, klar til å bli en del av arbeidslivet: Det er blant universiteter og høyskolers viktigste bidrag til verdiskaping, innovasjon og omstilling, sier Røe Isaksen.

Den største utfordringen er at for mange bruker for lang tid. Her kommer Norge dårlig ut internasjonalt. Bare om lag 40 prosent av studentene gjennomfører bachelorutdanningen på normert tid. For mastergradsutdanningene er andelen mellom 36 og 38 prosent.

Flere studenter til teknologifag, men færre doktorgrader

Teknologifag er spesielt viktig for å etablere og utvikle nytt kunnskapsintensivt næringsliv. Interessen for å studere teknologiske fag er større enn på lenge, og teknologi- og ingeniørutdanning er blant studiene som har vokst mest siden 2008.

– Det bør bli flere teknologer i Norge med utdanning også på doktorgradsnivå. Antallet doktorgrader i teknologifag har vokst, men det har vokst mindre enn gjennomsnittet de siste ti årene. Her skiller vi oss ut fra de andre nordiske landene, sier Røe Isaksen. I Norge utgjorde teknologidoktorgradene 13 prosent av alle doktorgrader i 2013, mens resten av Norden ligger mellom 20 og 24 prosent.

Forsker mer

Antallet publiseringspoeng i universitets- og høyskolesektoren økte med 2,2 prosent i 2014, etter en svak nedgang året før. Det tyder på at universitetene og høyskolene forsker mer. Veksten har primært kommet ved statlige høyskoler, private vitenskapelige høyskoler, samt UiT – Norges arktiske universitet og Universitetet i Nordland. Sett i et tiårsperspektiv har publiseringen økt kraftig i sektoren. Veksten er på 72 prosent siden 2005.

– Neste skritt må være å øke kvaliteten på det som publiseres. For det er fremdeles slik at forskningen fra norske universiteter siteres i gjennomsnitt mindre enn forskningen fra de beste svenske og danske universitetene, sier Røe Isaksen.

Næringslivet og kommersialisering

Det norske næringslivet finansierer rundt fire prosent av forskningen og utviklingsarbeidet ved universitetene og høyskolene. Det er omtrent som snittet for OECD-landene. Noen OECD-landene har imidlertid en andel på helt opp mot 15 prosent.

– Dersom vi skal kunne opprettholde vår høye levestandard over tid, må vi i stadig større grad konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Derfor er vi avhengig av at forskning og innovasjon ved universiteter og høyskoler i større grad kommer samfunnet for øvrig til gode, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Regjeringen vurderer insentiver for å øke samar­beidet med samfunns- og næringsliv i det pågående arbeidet med å gjennomgå finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. I tillegg holder NIFU også på med å evaluere de virkemidlene vi har for å kommersialisere forskningsresultater. Etter planen skal evalueringen leveres i juni,

– Vi må sikre at vi har et system som sikrer at hele verdikjeden henger sammen – fra ideer, via forskning til kommersialisering, sier Røe Isaksen.