Education at a Glance 2016: Norge satser mest på barnehage

Norge bruker to prosent av BNP på barnehager, og ligger dermed på topp blant OECD-landene. Sverige bruker 1,9 prosent.

Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder ressursbruk, deltakelse og resultater av utdanning. Ifølge Education at a Glance 2016 bruker Norge sammen med Sverige mest ressurser på barnehage i hele OECD, målt i andel av BNP. Ifølge EaG 2016 bruker Norge to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) på barnehage, mens Sverige bruker 1,9.

– Å bygge ut barnehagetilbudet og satse på kvalitet i barnehagene er en viktig del av regjeringens politikk, sier Røe Isaksen.

Bedre skoleresultater

Barn som har gått minst ett år i barnehage har bedre resultater på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage, viser analyser av den forrige PISA-undersøkelsen. Dette gjelder selv om man tar hensyn til forskjeller i barnas hjemmebakgrunn.

– Vi må sørge for at alle barn får like muligheter til å lære og utvikle seg, uavhengig av hvor de kommer fra og hvor mye utdanning foreldrene deres har. Det kan vi bidra til gjennom gode barnehager, sier kunnskapsministeren.

Norge skiller seg ut ved at nesten alle norske toåringer går i barnehage. Av de 35 medlemslandene i OECD er det bare Danmark som har høyere dekningsgrad for toåringer. 

– Tidlig innsats er viktig for å fange opp barn som sliter eller bare trenger litt ekstra støtte for å utvikle språket. Et godt barnehagetilbud kan være avgjørende for å gi disse barna en god start i livet, understreker Røe Isaksen.

Norske barnehager har høyere bemanning enn gjennomsnittet i OECD. I Norge er det i snitt fem barn per barnehageansatt og 11 barn per barnehagelærer. OECD-snittet er  11 barn per ansatt og 14 barn per barnehagelærer.

Færre fullfører videregående

I Norge, Sverige, Danmark og Island har andelen personer i alderen 25-34 år uten fullført videregående utdanning økt siden 2005. Andelen unge uten fullført videregående utdanning er høyere i disse landene enn snittet i OECD, med unntak av Danmark.  For Norges del var andelen personer i alderen 25 – 34 år uten videregående utdanning 19 prosent i 2015, mens gjennomsnittet i OECD var 17 prosent.

– At ikke flere fullfører videregående opplæring er alvorlig, og vi må se dette i sammenheng med tidlig innsats i barnehage og skole. I dag går altfor mange norske elever ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Dette sier Education at a Glance 2016 om Norge:

• En norsk femåring vil i gjennomsnitt tilbringe 18 år i utdanning innen fylte 40 år. Lengst forventet tid i utdanning har femåringer i Danmark og Finland (20 år). 

• 87 prosent av de i aldersgruppen 15-19 år i Norge er i utdanning. Mens 95 prosent av 16-åringene er i utdanning, gjelder det bare snaut 60 prosent av 19-åringene. Av den siste gruppen er 38 prosent i videregående opplæring og 19 prosent i høyere utdanning.  

• Andelen unge i Norge som forventes å fullføre videregående opplæring gikk ned fra 90 prosent i 2005 til 83 prosent i 2013, og økte til 84 prosent i 2014. Forventet fullføring i videregående opplæring er dermed lavere i Norge enn i de andre nordiske landene, med unntak av Sverige hvor andelen som forventes å fullføre videregående er 69 prosent. 

• I Norge forventes 38 prosent av befolkningen å ta minst én bachelorgrad og 16 prosent minst én mastergrad. Dette er så vidt over OECD-gjennomsnittet, på henholdsvis 36 og 15 prosent. I Danmark og Finland forventes høyere andeler av befolkningen å ta både bachelorgrad og mastergrad enn i Norge.   

• Norge har en lavere andel med utdanning på mastergradsnivå enn de andre nordiske landene. Andelen nordmenn (25-64 år) med mastergrad er 10 prosent, mens den er 11-14 prosent i resten av Norden.  

Sammendrag av de norske resultatene finner du her.

Hele rapporten kan du lese på OECDs nettsider.