Styrker fagskolene og fagskolestudentene

Det kommer frem av stortingsmeldingen om fagskoleutdanning, som regjeringen legger frem i dag.

– Fagfolk med yrkesfag- og fagskoleutdanning er viktige for å lykkes med omstillingen av norsk økonomi. Da må vi få mange nok til å velge yrkesrettede utdanninger fremover, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Tall fra NHO viser at fire av ti bedrifter mangler fagskoleutdannet arbeidskraft, og melder om tapte oppdrag på grunn av dette. SSB anslår at Norge vil mangle nær 100 000 fagarbeidere i 2035.

Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» inneholder nær 50 tiltak. Målet er å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets- og høyskoleutdanninger. Regjeringen har foreslått å styrke fagskolesektoren med 58 millioner kroner i 2017.

Oppretter egen utviklingspott
Regjeringen vil blant annet opprette en ny utviklingspott på 35 millioner kroner.

– Det er viktig at fagskolene er oppdaterte på arbeids- og næringslivets behov, slik at studentene får kompetansen som landet trenger for fremtiden. Nå gir vi fagskolene mulighet til å søke om penger til å utvikle kvaliteten i utdanningene eller opprette nye utdanninger, sier Røe Isaksen.

Løfter fagskolestudenten
I dag studerer litt over 15 000 studenter ved landets 94 fagskoler. Disse har færre rettigheter og goder enn andre studenter.

– Skal vi få flere til å ta fagskoleutdanning, må studentene bli hørt og verdsatt. Derfor vil vi gi fagskolestudentene stemmerett i styrene og støtte til utenlandsopphold. Vi vil også gi fagskolene rett til å være del av en studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre velferdsgoder, sier Røe Isaksen.

Regjeringen vil også endre betegnelsen "fagskolepoeng" til "studiepoeng".

– Vi gjør det etter sterkt ønske fra fagskolene, som påpeker at dages betegnelse fungerer dårlig. Det kan gjøre fagskoleutdanningen mer attraktiv. Innholdet i utdanningen endres imidlertid ikke, presiserer Røe Isaksen.

Bedre overganger til annen utdanning
Fagskoleutdannende som vil studere videre ved universiteter og høyskoler, opplever ofte hindringer. De risikerer å bli utkonkurrert ved opptak, blant annet fordi fagskoleutdanning ikke gir tilleggspoeng slik for eksempel folkehøyskole og førstegangstjeneste gir.

– Vi vil gi fagskoleutdannede tilleggspoeng og vi vil ta tak i lærestedenes ordninger for godkjenning. Ved å gjøre det lettere å gå videre, kan det bidra til at flere ser muligheten i å velge yrkesfag og fagskole, sier Røe Isaksen.

Nytt nasjonalt opptakssystem
Regjeringen vil også gjøre det lettere å finne frem til studietilbudene ved fagskolene. Med et nytt opptakssystem, skal søkere på nettsidene til Samordna opptak få mulighet til å se og velge mellom å bli for eksempel byggingeniør ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller en mer praktisk fagtekniker i byggfag ved Fagskolen Oslo Akershus.

– I dag er fagskoletilbudet for dårlig kjent. Med et nytt opptakssystem gjør vi fagskoler mer synlig, og det blir like lett for søkere å velge mellom studier fra fagskoler som fra universiteter og høyskoler, sier Røe Isaksen.

De viktigste tiltakene:

• Utviklingspott på 35 millioner kroner
• Rett til å være del av en studentsamskipnad
• Bedre overgang til universitets- og høyskoleutdanninger
• Nytt nasjonalt opptakssystem
• Ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning
• Ny kvalitetspris
• Kartlegge og heve kompetansen blant fagskolelærerne
• Bedre kunnskapsgrunnlag om fagskoleutdanningen
• Treårig fagutdanning ved særlige tilfeller

Fakta om fagskoleutdanningen:

• Det er 94 fagskoler spredt over hele landet, med litt over 15.000 studenter
• Fagskoleutdanning er høyere yrkesutdanning og et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.
• Utdanningene er korte og praksisnære (0,5-2 år). Bygger oftest på fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, men også på generell studiekompetanse.
• Fagskolene tilbyr et bredt spekter av fag, der tekniske fag og helse- og sosialfag er de fagområdene som har flest studenter.