Vil heve ambisjonene for forskningen

Årets utvalgte tema i Kunnskapsdepartementets forskningsbarometer er forskning og innovasjon for helse og omsorg. Rapporten viser at forskningsfeltet utgjør en stor andel av den offentlige forskningen i Norge, og at forskningsinnsatsen innenfor medisin og helsefag er av de høyeste blant OECD-landene.

– Helse og omsorg er, og skal være, en stor del av forskningen. Derfor prioriterer vi dette, både i arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og i oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien, sier Røe Isaksen.

Rapporten slår også fast at vitenskapelige publikasjoner fra Norge siteres relativt ofte av andre forskere sammenliknet med gjennomsnittet internasjonalt. Norge er likevel ikke i gruppen med størst vitenskapelig innflytelse.

– Den norske medisinske og helsefaglige forskningen har relativt høy innflytelse internasjonalt hvis vi ser på siteringer av vitenskapelige publikasjoner. Klinisk medisin er blant fagfeltene i Norge som siteres mest på hvis vi sammenlikner med gjennomsnittet, sier kunnskapsministeren.

Norske publikasjoner siteres i gjennomsnitt like ofte som dem fra Finland og Sverige, men langt mindre enn de danske og de nederlandske, som ligger i verdenstoppen.

Åpner for diskusjon om kvaliteten i forskningen

De største nordiske helseforskningsinstitusjonene har en langt høyere andel publikasjoner som er mye siterte, enn de største institusjonene i Norge, står det i rapporten. Norske aktører har også lavere deltakelse innenfor helseområdet i Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, enn landene vi sammenlikner oss med.

– Jeg mener institusjonene bør heve ambisjonene, og se på hvordan de kan ta steget opp blant de fremste aktørene på feltet, sier Røe Isaksen.

Forsker for bedre helse og helse- og omsorgstjenester

Forskningsbarometeret lanseres under en konferanse 2. mai 2016 hvor et av temaene er hvordan fagmiljøene og befolkningen kan få mest mulig ut av forskningsinnsatsen innenfor helse og omsorg. Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester er en av hovedprioriteringene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

– I tillegg til å få ny innsikt, må vi bli bedre til å ta eksisterende kunnskap i bruk. Toppmøtet statsministeren og jeg inviterte til i februar handlet nettopp om dette og viser hvor viktig kunnskap er for omstilling og fornyelse av offentlig sektor, sier Røe Isaksen.

I regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien er et av tiltakene å etablere et monitoreringssystem. Systemet skal gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om ressursbruk, resultater og effekter av forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg. Temadelen av Forskningsbarometeret 2016 presenterer noe av statistikken som vil inngå i HelseOmsorg21-monitoren.