48 tiltak som styrker fagskolene og fagskolestudentene

– Vi kommer til å mangle tusenvis av dyktige fagarbeidere i fremtiden, og derfor må vi få mange nok til å velge yrkesrettede utdanninger. Denne meldingen er en del av regjeringens yrkesfagløft, og målet er nettopp å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets - og høyskoleutdanninger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Utviklingspott for kvalitet

Regjeringen styrker fagskolesektoren med 68 millioner kroner i 2017. Det er blant annet opprettet en ny utviklingspott på 35 millioner kroner for å utvikle kvaliteten på utdanningene. Fagskoler kan søke om tilskudd innen 12. mai.

– Det er viktig at fagskolene er oppdaterte på arbeids- og næringslivets behov, slik at studentene får kompetansen som landet trenger for fremtiden. Nå gir vi fagskolene mulighet til å søke om penger til å utvikle kvaliteten i utdanningene eller opprette nye utdanninger, sier Røe Isaksen.

Løfter fagskolestudenten

I dag studerer litt over 15 000 studenter ved landets 94 fagskoler. Disse har færre rettigheter og goder enn andre studenter.

– Skal vi få flere til å ta fagskoleutdanning, må studentene bli hørt og verdsatt. Derfor vil vi gi fagskolestudentene stemmerett i styrene og støtte til utenlandsopphold. Vi gir fagskolene også rett til å være del av en studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre velferdsgoder, sier Røe Isaksen.

Regjeringen vil også endre betegnelsen "fagskolepoeng" til "studiepoeng".

– Vi gjør det etter sterkt ønske fra fagskolene, som påpeker at dages betegnelse fungerer dårlig. Det kan gjøre fagskoleutdanningen mer attraktiv. Innholdet i utdanningen endres imidlertid ikke, presiserer Røe Isaksen.

Bedre overganger til annen utdanning

Fagskoleutdannende som vil studere videre ved universiteter og høyskoler, opplever ofte hindringer. De risikerer å bli utkonkurrert ved opptak, blant annet fordi fagskoleutdanning ikke gir tilleggspoeng slik for eksempel folkehøyskole og førstegangstjeneste gir.

– Vi vil gi fagskoleutdannede tilleggspoeng og vi vil ta tak i lærestedenes ordninger for godkjenning. Ved å gjøre det lettere å gå videre, kan det bidra til at flere ser muligheten i å velge yrkesfag og fagskole, sier Røe Isaksen.

Nytt nasjonalt opptakssystem

Regjeringen vil også gjøre det lettere å finne frem til studietilbudene ved fagskolene. Med et nytt opptakssystem, skal søkere på nettsidene til Samordna opptak få mulighet til å se og velge mellom å bli for eksempel byggingeniør ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller en mer praktisk fagtekniker i byggfag ved Fagskolen Oslo Akershus.

– I dag er fagskoletilbudet for dårlig kjent. Med et nytt opptakssystem gjør vi fagskoler mer synlig, og det blir like lett for søkere å velge mellom studier fra fagskoler som fra universiteter og høyskoler, sier Røe Isaksen.

De viktigste tiltakene:

• Utviklingspott på 35 millioner kroner
• Rett til å være del av en studentsamskipnad
• Bedre overgang til universitets- og høyskoleutdanninger
• Nytt nasjonalt opptakssystem
• Ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning
• Ny kvalitetspris
• Kartlegge og heve kompetansen blant fagskolelærerne
• Bedre kunnskapsgrunnlag om fagskoleutdanningen
• Treårig fagutdanning ved særlige tilfeller

Fakta om fagskoleutdanningen:

• Det er 94 fagskoler spredt over hele landet, med litt over 15.000 studenter
• Fagskoleutdanning er høyere yrkesutdanning og et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.
• Utdanningene er korte og praksisnære (0,5-2 år). Bygger oftest på fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, men også på generell studiekompetanse.
• Fagskolene tilbyr et bredt spekter av fag, der tekniske fag og helse- og sosialfag er de fagområdene som har flest studenter.