Norden 2017
Nordisk samarbeid om inkludering og demokrati i Oslo
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 59-17 | Dato: 02.05.2017
Hvordan kan barnehagen og skolen styrke opplevelsen av tilhørighet for barn og unge, og redusere faren for utenforskap og radikalisering?
Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017, og fra 2. til 4. mai er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vert når de nordiske landene setter inkludering i skole og barnehage - og forebygging av radikalisering på dagsorden.
– Norden har et stort fortrinn. Nå må vi se på hvordan barnehager og skoler kan bli en enda bedre til å inkludere og integrere barn og unge i fremtiden, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Norden i omstilling
Kunnskapsdepartementet har invitert til en nordisk konferanse om barnehagen og skolen som sentrum for inkludering og demokratisk medborgerskap. Deltakere fra hele Norden samles for å diskutere demokrati, inkludering og hvordan forebygge radikalisering, hatytringer og polarisering. Nordisk samarbeidsminister Frank Bakke-Jensen åpner konferansen.
– Norden er i omstilling, og gjennom et tettere samarbeid skal Norden være en foregangsregion. Vellykket integrering og inkludering av nye nordiske samfunnsmedlemmer er et medmenneskelig ansvar. Det er også en økonomisk og sosial nødvendighet. Derfor står det også sentralt i det nordiske samarbeidet, sier Bakke-Jensen.
Generalsekretær i Nordisk ministerråd, Dagfinn Høybråten, fremhever også skole og barnehage som de viktigste felles arenaene for å skape felles verdier, og dermed fellesskap.
– Utdannelse er en adgangsbillett til fellesskapet. Barnehager og skoler har derfor en nøkkelrolle i utdannelsen og ikke minst dannelsen av kompetente og demokratiske medborgere med respekt for og tillit til hverandre. På tross av at de nordiske samfunn er karakterisert av en høy grad av sosial likhet, er det alt for mange barn og unge som faller utenfor, sier Høybråten.
Mindre tilhørighet
Ifølge en ny rapport fra OECD er Norge er ett av de landene hvor førstegenerasjons innvandrerelever føler minst grad av tilhørighet til skolen, sammenlignet med elever uten innvandrerbakgrunn. Samtidig er Norge ett av landene hvor andregenerasjons innvandrere utmerker seg ved at de føler sterkere tilhørighet til skolen enn førstegenerasjons innvandrere.
– Dette viser at vi har utfordringer med å inkludere elever som kommer til Norge fra andre land. Verden er mer omskiftelig og dynamisk enn på lenge, og det er viktig at vi gir de barna som kommer hit en best mulig start, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Skårer høyt på demokrati
Alle de fem nordiske landene troner høyt på demokratiindekser, og elever i nordiske land skårer høyt på holdninger til demokratiske verdier. I The Economists siste demokrati-indeks er samtlige nordiske land blant de ti beste.
– Det viser at vi har en god nordisk grunnmur. Men i en tid hvor utenforskap og ekstremisme truer, er det viktigere enn noensinne å fremme demokrati, likeverd og likestilling, sier Røe Isaksen.
Flere fattige barnefamilier
De ferskeste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 36 prosent av alle innvandrerbarn tilhørte en husholdning som sliter med dårlig råd over lengre tid. Samtidig sliter skolen med å gi like muligheter for alle. Rundt halvparten av elever som selv har innvandret ligger på de to laveste mestringsnivåene i regning og lesing på nasjonale prøver på 8. trinn.
– Barnehagen og skolen kan ikke løse alt dette på egen hånd, men det er ingen tvil om at de spiller en avgjørende rolle for barn og unges utvikling. Regjeringen jobber for en skole som gir like muligheter til alle, uansett hvor de kommer fra og hvor mye utdanning foreldrene deres har, sier Røe Isaksen.
Politisk dagsorden
4. mai møtes de nordiske forsknings- og utdanningsministrene for blant annet å diskutere hvordan de som politikere kan hjelpe hverandre med å finne løsninger som bygger sterkere tilhørighet og motvirker utenforskap i Norden.
– Temaet står høyt på den politiske dagsorden i Nordisk ministerråd, og vi har allerede iverksatt en rekke tiltak for inkludering, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten.
Blant annet er det iverksatt et 3-årig norsk formannskapsprosjekt 0-24: Hvordan kan man få til et tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge i de nordiske landene? Målet er å skape et nettverk på tvers av fagsektorer og landegrenser der man kan utveksle erfaringer og dele gode løsninger for å forhindre at unge faller ut av utdanningssystemet og dermed arbeidsmarkedet.