Nulltoleranse mot mobbing lovfestes
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 28-17 | Dato: 15.02.2017
Regjeringen vil gi skolene tydeligere og strengere regler for hva de skal gjøre når barn blir mobbet, og styrker rettighetene til barna og deres foreldre. Nulltoleranse mot mobbing blir lovfestet.
- På tross av mange tiltak og kampanjer de siste 20 årene, har tallet på elever som oppgir at de blir mobbet holdt seg høyt. Det er fortsatt elever som hver eneste dag opplever mobbing eller andre type krenkelser. Slik kan vi ikke ha det, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Det nye regelverket skal styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre, og være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø. Lovforslaget innebærer både nye regler og endringer i de eksisterende.
Dagbøter
- På denne måten sier regjeringen klart ifra om at mobbing ikke skal skje. Det skal nytte å si fra, og regelverket skal virke for elevene, sier kunnskapsministeren.
Regelverket sier klart ifra om at skolene skal jobbe forebyggende, og vise rask og effektiv handling i enkeltsaker.
- Dersom skolene ikke reagerer raskt og riktig, kan kommunen få dagbøter, sier Røe Isaksen.
Alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø, og departementet vil lovfeste nulltoleranse mot mobbing. Samtidig vil departementet innføre en ny aktivitetsplikt for skolene. Alle som arbeider på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser.
- Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing, og sette inn tiltak når en elev ikke har det trygt og godt på skolen, sier Røe Isaksen.
Strengere når voksne mobber
Regjeringen foreslår en skjerpet plikt til å handle når det er en voksen som krenker elevene. Elevundersøkelsen viser at nærmere to prosent av elevene sier de har blitt mobbet av voksne.
De nye reglene krever at en skole som setter inn tiltak for å forhindre mobbing, også skal lage en plan for hvordan disse tiltakene skal gjennomføres.
- Slik vil vi gi barn og foreldre trygghet for at noe faktisk skjer. Skolene må også dokumentere det arbeidet som blir gjort. Det er viktig dersom saken senere skal overprøves, sier Røe Isaksen.
Han mener at dagens klageordning ikke fungerer godt nok, og foreslår derfor en ny ordning der det er enklere og raskere å få hjelp.
Bedre klageordning
- Vi styrker fylkesmannen slik at vi får et bedre sikkerhetsnett for å fange opp sakene der skolene ikke hjelper godt nok eller raskt nok, sier Røe Isaksen.
Han mener det er en fordel at fylkesmannen er lokalisert nær elevene og kan se saken i sammenheng med andre kommunale oppgaver, som helse og barnevern.
Elever og foreldre skal også kunne klage på fylkesmannens vedtak, og foreslår at Utdanningsdirektoratet skal behandle disse klagene.
Regjeringen vil også sikre at elever og foreldre vet hva de har krav på i mobbesaker.
- Elevenes rettigheter må oppfylles i praksis og ikke bare bli på papiret, og vi foreslår derfor å innføre en plikt for skolene til å informere elever og foreldre om deres rettigheter. Både elever og foreldre må kjenne til hva de kan kreve av skolen, og hvordan de kan ta saken videre dersom de mener skolen ikke oppfyller sin plikt, sier Røe Isaksen.
For at reglene skal være enklere å forstå, er språket omarbeidet i nesten alle paragrafene. Det nye mobberegelverket skal også gjelde på leksehjelptilbud og skolefritidsordningen.
Stortinget skal nå behandle lovforslaget fra Kunnskapsdepartementet.
Dette er hovedpunktene i lovforslaget:
- Eleven skal fortsatt ha rett til et trygt og godt skolemiljø, og nulltoleranse mot mobbing skal inn i loven.
- Skolens plikt til å handle i mobbesaker blir skjerpet og konkretisert. Skolen får:
- Plikt til å følge med
- Plikt til å gripe inn
- Plikt til å varsle all mistanke og kjennskap
- Plikt til å undersøke all mistanke og kjennskap
- Plikt til å sette inn tiltak når eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø
- Plikten til å sette inn tiltak gjelder helt til eleven har det trygt og godt
- Skolen må dokumentere hva de gjør i mobbesaker, slik at saken kan overprøves
- Dagens klageordning blir erstattet med en enklere, raskere og mer brukerorientert håndhevingsordning.
- Fylkesmannen som håndhevingsorgan får myndighet til å vedta hva skolen skal gjøre for å sikre elevens rett. Fylkesmannen blir styrket for å håndtere mobbesaker.
- Elever og foreldre kan klage i mobbesaker, mens kommuner og fylkeskommuner ikke har klagerett.
- Hvis skolen ikke gjør det den skal, kan kommunen få dagbøter.
- Skolen får plikt til å informere elever og foreldre om hvilke rettigheter de har.
- Regelverket mot mobbing skal også virke på skolefritidsordningen og på leksehjelptilbud, i tillegg til på skolen
Lovproposisjonen blir lagt frem for Stortinget fredag 17. februar.