Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017: Stadig flere kvinner i toppstillinger

– Vi er selvsagt glade for at kvinneandelen vokser i faglige toppstillinger. Samtidig ser vi det fortsatt er langt igjen. Det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og det bør gjenspeiles også i professor- og dosentstillinger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Av de statlige institusjonene har Høgskolen i Oslo og Akershus og Kunsthøgskolen i Oslo høyest kvinneandel i faglige toppstillinger, begge med 46,2 prosent.

Institusjonene med størst økning fra 2015 til 2016 er Høgskolen i Østfold (5,9 prosentpoeng) og Universitetet i Agder (5,7 prosentpoeng). 

Flere med mastergrad fullfører på normert tid

Tilstandsrapporten for høyere utdanning i 2017 viser at cirka 44 prosent av de som startet på mastergrad i 2014 fullførte på normert tid. Til sammenlikning var det nesten bare 40 prosent av de som begynte på en mastergrad i 2013 som gjorde det samme. 

Men en stor andel av studentene trenger fortsatt lengre tid enn tiltenkt for å fullføre studiene. Særlig på bachelornivå. 

– Det er uheldig ettersom det binder ressurser ved institusjonene, og er kostbart for den enkelte. Et år ekstra betyr i de fleste tilfeller både et ekstra år med studielån, og et år med tapt arbeidsinntekt, sier Røe Isaksen.  

Større andel av studentene har vært på utveksling

Blant studentene som tok en grad i Norge i 2016, hadde 15,4 prosent av dem vært på utveksling. Det er en liten økning fra 2015 da 14,9 prosent av studentene hadde vært utenlands i forbindelse med studiene. 

– Regjeringen vil at flest mulig norske studenter skal ha et utvekslingsopphold i utlandet i løpet av studiet. Et lengre utenlandsopphold gir nye impulser og bidrar til kvalitetsheving i utdanningene både hjemme og ute, mener Røe Isaksen. 

Målet til regjeringen er at minst 20 % av studentene skal ha hatt et utenlandsopphold i forbindelse med studier innen 2020. 

Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017 viser også at rekordmange norske studenter har reist ut med Erasmus-stipend til Europa. Mens rundt 1750 norske studenter årlig har reist ut i Europa med Erasmus-stipend i lomma de siste fem årene, dro hele 2248 studenter ut i 2016. Det er en økning på 27 prosent sammenliknet med 2015, og ny norsk Erasmus-rekord.

 – Dette tyder på at insentivet med uttelling for utreisende Erasmus-studenter i finansieringssystemet, altså at institusjonene belønnes økonomisk, virker. Dette er nytt dette året, forteller kunnskapsministeren. 

Tyskland er det mest populære studielandet, med 335 Erasmus-studenter. Det gir en oppgang på 32 prosent fra 2015, og er ny rekord.

– Dette er helt i tråd med regjeringens strategi for økt samarbeid med Tyskland. Regjeringen ønsker at Norge skal være aktive og utnytte mulighetene i de EU-programmene der vi er med. Studentene får kvalitetssikrede opplegg, og i tillegg slipper de studieavgifter. Det ligger fortsatt et stort uutnyttet potensial her, mener statsråden. 

For stor andel midlertidige ansatte

Særlig i undervisnings- og forskningspersonalet er det en for høy andel midlertidige ansatte. Til tross for handlingsplaner og annen oppfølging, er midlertidigheten i denne gruppen ved statlige universiteter og høyskoler bare redusert med 2,6 prosent i perioden 2007-2016. Fra 2015 til 2016 gikk midlertidigheten til og med svakt opp, fra 17,3 til 17,5 prosent. 

– Dette viser at trykket på å få færre ansatte i midlertidige stillinger fortsatt må være høyt. Universitetene og høyskolene skulle ha nok handlingsrom til å få andelen ned. For flertallet (to tredjedeler) av de midlertidig ansatte i utdannings- og forskningsstillinger er tilknyttet aktivitet over grunnbudsjettet, noe som tilsier at det burde være rom for å ansette flere fast, sier Røe Isaksen. 

Det er stor forskjell mellom institusjonene når det gjelder midlertidighet blant undervisnings- og forskningspersonalet. For eksempel er andel midlertidighet under fem prosent ved Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole. 

Åpne tilgjengelige artikler

– Regjeringen har som mål at resultatene av offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelige for alle. Det vil si at leseren får fri tilgang til artiklene via internett, sier kunnskapsministeren.

I Tilstandsrapporten 2017 viser vi hvor mange artikler som er publisert i et åpent tilgjengelig tidsskrift på internett (gull-tilgang), hvor mange artikler som er publisert i et ordinært abonnementsbasert tidsskrift, men der forskeren har avlevert en versjon av artikkelen i et åpent vitenarkiv (grønn-tilgang), og hvor mange artikler som kun er publisert i et ordinært abonnementsbasert tidsskrift som er bak en betalingsmur og dermed har begrenset tilgang (eller som har ukjent status).

– I tillegg viser Tilstandsrapporten 2017 potensialet for "grønn tilgang" ved å vise hvor mange artikler som kunne vært avlevert til et åpent vitenarkiv fordi de er publisert i ordinære abonnementstidsskrifter som tillater egenarkivering. Det vil si at det ikke kreves publiseringsavgifter, for eksempel.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Troms – Norges arktiske universitet (UiT) utmerker seg i tilgjengeliggjøring av vitenskapelige artikler.

– Dette er ikke uventet med tatt deres satsing på åpen tilgang, eller Open Access, i betraktning. De har også en sterk oppfølging av den lokale policyen, mener statsråden.

Det er fortsatt et stort potensial for å gjøre norske vitenskapelige artikler tilgjengelige gjennom enten den ene eller den andre formen for åpen tilgang.