130 millionar til kompetansereforma "Lære heile livet"

Regjeringas varsla kompetansereform "Lære heile livet" skal bidra til at fleire kan stå lenger i jobb, og at arbeidstakarar får den kompetansen dei treng. I forslaget til statsbudsjettet for 2019 får reforma ein tydeleg plass.

– Eg er særleg glad for at vi foreslår å setje av 37 millionar kroner til utviklinga av fleksible vidareutdanningstilbod i digital kompetanse. Desse tilboda vil vi utvikle i tett samarbeid med høgskular, universitet, fagskoler, bedrifter og næringslivet. Det kan til dømes dreie seg om tilbod innan kunstig intelligens, sensorteknologi, IKT-sikkerheit eller arbeidsdeling mellom menneske og maskin, forklarar Sanner.

Satsinga er ei styrking frå 10 millionar kroner som kom i revidert nasjonalbudsjett tidlegare i år.

30 millionar til bransjeprogram for særleg utsette bransjar

Også opplæring og vidareutdanning til dei med lite utdanning og til fagarbeidarar blir prioritert i budsjettforslaget. Regjeringa foreslår å sette av 30 millionar kroner til bransjeprogram for bransjar som er særleg utsette for digitalisering og automatisering og anna omstilling, og ønsker et spleiselag der staten betaler for å utvikle og drive tilboda og der verksemder investerer eigne ressursar. Den einskilde tilsette må også investere noko i form av tid.

– Bedriftene melder om eit auka behov for tilsette med yrkesfag- og fagskoleutdanning. Regjeringa vil prioritere denne opplæringa, og vi startar med bransjeprogram for kommunal helse- og omsorgssektor og for industri- og byggenæringa, seier Sanner.

36,3 millionar til  modulbasert opplæring i heile landet

Sanner vil også bruke 36,3 millionar kroner for at fleire skal få delta i forsøk med modular på grunnskolenivå, inkludert norsk og samfunnskunnskap, og i fag- og yrkesopplæring. Det foregår allereie forsøk med modulbasert opplæring i fem fylkeskommunar, og dette vil regjeringa no utvide.

– No skal vi utvide forsøka i fag- og yrkesopplæringa til også å omfatte dei store lærefaga helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. Tiltaket gir betre høve til å få eit fagbrev for dei som manglar delar av opplæringa. Det skal også gjere det enklare for folk å kombinere opplæring med arbeid, forklarer kunnskaps- og integreringsminister Sanner.

Styrkar Kompetansepluss-ordninga og Lånekassa for vaksne

Kompetansepluss arbeid gir i dag tilsette opplæring i grunnleggande ferdigheiter. Sidan 2013 har 53 000 delteke på kurs, og regjeringa har nesten dobla løyvinga i same perioden. I forslaget til statsbudsjett for 2019 foreslår ho å styrke ordninga med ytterlegare 10 millionar kroner.

– Å bli betre i grunnleggande ferdigheiter er viktig for fleire prosjekt regjeringa har. Både i lære heile livet, integreringsløft og inkluderingsdugnad vil dette komme godt med.  

Regjeringa vil også auke utdanningsstøtta til vaksne som tar vidaregåande opplæring med 10 millionar kroner.

– Ei anna utfordring for bedrifter som vil gi riktig fagleg påfyll til dei tilsette, er at det i dag ikkje eksisterer noka samla oversikt over kva for tilbod som finst. No set vi av 6 millionar til å starte arbeidet med ei nettplattform for etter- og vidareutdanningstilbod, og til å utvikle eit verktøy som skal gi betre informasjon om etter- og vidareutdanning på utdanning.no, seier Sanner.

Dette kjem i tillegg til satsinga på digital karriererettleiing, som blir førd vidare med om lag 25 millionar kroner i budsjettforslaget for 2019.